Med inntoget av sosiale medier har begrepet venner endret seg stort. Jeg savner at flere viser bare litt av seg selv når man først er der.

Vennskap er ikke hva det var. Med inntoget av sosiale medier har begrepet venner endret seg stort, og særlig vi som er velvoksne, har en utfordring å henge med.

Men vi prøver, det er vel antallet av oss som er på Facebook et bevis på? Det er ikke uvanlig å ha mange hundre «venner» på Facebook, heller ikke på andre sosiale medier. Dette gjelder jo oss voksne også det.

Disse nyere former for medier kan sees på som en slags kommersialisering av relasjoner, ifølge medieekspert Petter Bae Brandtzæg.

Du må få med deg videoen med den heftige debatten om byutvikling i baksetet på en liten bil

Barna våre har fått en helt annen måte forholde seg til begrepet venner på, enn oss selv. Mens vi har vokst opp med å tenke på venner som en nokså definert krets rundt oss, der vi har en indre krets av nære venner, og en annen krets med mer perifere venner og bekjente, utfordrer dagens medieverden denne tenkningen.

Professor Arne Krokan ved NTNU skrev et blogginnlegg om nettopp dette for en del år siden, der han beskrev de unge som digitalt innfødt og foreldre som digitalt innvandrere:

De digitalt innfødte har ingen problemer med de sosiale nettverkenes nye vennebegrep, mens mange av «innvandrerne» har valgt å holde seg helt unna sosiale nettverkstjenester, fordi det strider imot deres oppfatning av hva venner er og gjør.

Les også hvordan Klaus Sonstad kaster seg inn i storhall-debatten: Få opp øya for Øya!

Men det å være aktiv digitalt betyr ikke at vi mister evnen til å ha ordentlige og nære relasjoner, og det tyder ikke på at vi dropper de reelle vennene våre selv om vi er en del av nettvennskapene.

Faktisk viser forskning at aktive brukere av SM har mer ansikt-til-ansikt-interaksjon med sine nære venner enn ikke-brukere, og de har generelt større sosial kapital enn de som ikke deltar i slike nettverk.

Les også: - Hjelp, noen har stjålet identiteten min på Facebook

Men tilbake til oss velvoksne og sosiale medier! Det er interessant å reflektere over egentlig. Som nevnt er svært mange av oss «med på» Facebook, i en mer eller mindre aktiv rolle.

Som navnet «sosiale medier» antyder, er dette ment å være en sosial møteplass. Med venner, likes og forventning om en gjensidig relasjon. Men det er høyst ulikt hvordan folk bruker nettstedet. Det kan innimellom virke som det er litt om å gjøre å si at man ikke er på Facebook særlig ofte, og at det hviler et ambivalent forhold til det. Det er heller ikke så uvanlig å få kommentarer om man er aktiv på FB, legger ut bilder, eller prøver å sette i gang debatter.

Det er som så ofte ellers noen faste aktive, og andre som følger passivt med. For ifølge de blinkende lysene inne på Facebook-siden, er det mange flere «venner» som er logget på enn som gir seg til kjenne med innlegg av noe slag.

Selv er jeg nokså aktiv på sosiale medier, og syns det er et spennende og artig sted å by litt på meg selv, og å følge med andre mennesker.

Les også hva Leon skriver om hvordan han ble overmannet av nervøsitet da han startet på Tiller videregående.

Jeg har takket være Facebook kontakt med venner fra hele verden og slektninger i Amerika. Men jeg kan ikke legge skjul på at jeg innimellom føler meg litt som en del av oppslagstavlen til noen av mine «venner», som helt sikkert følger med på mine greier, mens det eneste jeg ser av dem er den lysende lampen ved navnet deres.

Jeg skal gjerne innrømme at jeg savner at flere viser bare litt av seg selv når man først er der, og at det for flere faktisk hadde vært et nettopp «sosialt» medium, og ikke bare «kikker»-medium.

Få med deg denne gladhistorien: Det gjør meg utrolig glad å se hvor godt gutten jeg møtte ved treningsfeltet på Lade har lyktes

Det er selvsagt svært individuelt om man ønsker å by på seg selv, her som ellers. Slik må og skal det være. Men man er ikke særlig til «venn» om man i tillegg til å legge ut lite, kommenterer dem som faktisk velger å bruke dette sosiale mediet.

Som aktiv bruker kan man oppleve å få kommentarer om at man er for aktiv, at man legger ut for happy innlegg, og at folk kan bli slitne av å lese om alt man foretar seg

Da finnes det heldigvis enkle løsninger på dette; man står fritt til å «avfølge» slike venner, og man kan la være å gå inn på FB.

Poenget med vennskap er jo noe som skal gi påfyll, for begge parter! Enten det er på nettet eller ansikt til ansikt.

kari.l.mogstad@gmail.com

PODCAST: Hør våre kommentatorer snakke om mediekrise, burkini og Norges svar på Donald Trump

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.