Ny struktur på departementene er Erna Solbergs første mulighet til å vise at hun virkelig vil noe.
Hvor stor forandring blir det egentlig med en ny regjering? Samtidig med at de nye ansiktene og det politiske grunnlaget blir presentert om en drøy måned, må Erna Solberg vise at hun har den gjennomføringskraften hun har kritisert Jens Stoltenbergs regjering for å mangle. En opprydding i departementene må komme.
Dersom fire partier skal inn i den nye regjeringen vil den første hodepinen handle om hvor mange statsråder hvert parti skal få. Færre departementer og flere partier i regjering lar seg ikke enkelt kombinere. Å øke antall departementet etter tradisjonelt mønster for å få kabalen til å gå opp vil gi signal om stø kurs fremfor endring og nytenkning.
Per Sandbergs (Frp) høyttenkning omkring dette kan være en farbar vei. Erna Solberg har for lengst gjort det klart at hun ønsker å løfte toppansvaret for den nasjonale beredskapen inn på statsministerens kontor. En oppsplitting av Justisdepartmentet, slik Sandberg skisserer, støtter opp om Solbergs tanke. Å fusjonere landbruk og fiskeri inn i et tungt næringsdepartement er en åpenbar mulighet til å rasjonalisere.
For å gi mange nok statsrådplasser til alle er det en mulighet å putte mer enn en statsråd inn i ett departement, etter mønster fra Utenriksdepartementet. Der regjerer som kjent både Espen Barth Eide (Ap) og Heikki Holmås (SV) i dag. Da kan ett departement bestyres av mer enn ett parti. Det kan bidra til lagbygging og sterkere bånd på tvers av partiene.
En tydelig og reell endring for å modernisere regjeringen kan bli Erna Solbergs første beskjed om hva som er ambisjonene. En ny regjering trenger å gjøre endringer som skaper begeistring. Nye departementer i seg selv betyr null og niks utad. Hvem brydde seg for eksempel da det ble opprettet et «Fornyingsdepartement»?
For lagbyggingen internt og for å sette den politiske kursen fra dag én, er det slett ikke dumt.