I debattinnlegg i Adresseavisen lørdag 11. juni tar Asbjørn Rønning til orde for at Miljøpakken bør finansiere også drift og vedlikehold av de anleggene vi bygger.

Men hvem er Miljøpakken? Miljøpakken er staten, fylket og kommunene i trondheimsområdet, som sammen jobber for at veksten i persontransporten tas med kollektiv, sykkel og gange. Gjennom flere hundre små og store prosjekter bygger og oppgraderer vi infrastruktur som gjør det enklere og bedre å reise miljøvennlig. Hvem som eier veien i etterkant avhenger av om det er en kommunal eller fylkeskommunal vei eller en riksvei.

Fordi de lokale partene har forpliktet seg til en byvekstavtale, kommer det belønningsmidler fra staten, som nå er største bidragsyter i Miljøpakken. Dette er god butikk for byregionen, som dermed får mer infrastruktur igjen for pengene som investeres lokalt. Bompenger utgjorde i fjor bare 36 prosent av inntektene i Miljøpakken.

Miljøpakken er altså et utbyggingsprosjekt som bygger det partene i samarbeidet blir enige om å bygge ut. Om vedlikeholdet av disse anleggene har partene nedfelt følgende i handlingsprogrammene:

● Miljøpakken bygger bare anlegg som vegeier er villig å drifte og vedlikeholde. I det ligger en forpliktelse å ta vare på de verdiene som tilføres fra Miljøpakken.

● Miljøpakken finansierer ikke drift og vedlikehold med unntak for tilskudd til drift av kollektivtrafikk, ekstra vinterdrift av sykkelveger og eventuelt andre tiltak som Kontaktutvalget godkjenner.

Dersom Miljøpakken bygger noe nytt som fører til økte driftskostnader, har parten med vedlikeholdsansvaret med andre ord bestemt dette selv, i overensstemmelse med egne budsjetter. I noen tilfeller reduserer også miljøpakkeprosjektene behovet for vedlikehold. Vårt kommende prosjekt i Nordre Ilevollen som styrker gatelegemet under trikkesporet, er et aktuelt eksempel på det.

Miljøpakken er uansett mindre egnet til å finansiere vanlig drift: Prosjektet Miljøpakken er tidsavgrenset, per i dag med en varighet frem til og med 2029, og anleggene skal jo driftes også etter den tid. Derfor er det fornuftig at partene selv tar forpliktelsen med driften.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe