Uansett hvilken politisk farge det er på norske regjeringer, består dagens skolesystem. Vi må diskutere om det må skrotes.

Rett før månedsskiftet kom elevundersøkelsen for 2021. For de som er ukjente med hva den er, så er det en undersøkelse som gjennomføres av elever i skolen. Der svarer man blant annet på spørsmål om trivsel, motivasjon, læringsmiljø, mobbing og støtte hjemmefra. Funnene i undersøkelsen forteller oss noe om hvor skolen er på vei.

Undersøkelsen for 2021 viser en skummel trend som vi har sett i Norge det siste tiåret. Det året elevene går på 7. trinn ser man en markert nedgang i motivasjon for skolearbeid. Nedgangen er ikke bare mellom klassetrinn, men også fra år til år. Hvis man prøver å regne dette om til prosentpoeng så svarer årets 7.-klassinger at de er ti prosentpoeng mindre motivert for skole enn hva 7.-klassingene var for 5 år siden.

Bladet Utdanningsnytt har ramset opp en rekke tiltak som har blitt prøvd ut det siste tiåret for å motvirke nedgangen i motivasjon, her ser vi blant annet; gjeninnføring av valgfag, arbeidslivsfag og praktiske håndverksfag. Basert på resultatene ser det ikke ut til at noen av tiltakene har fungert. Da må vi som er ansatte i skolen begynne å spørre oss selv om hva det er som gjør at undervisningen treffer dårligere enn før.

Fra høsten 2020 ble de gamle læreplanene, kalt for kunnskapsløftet byttet ut. Den nye ordningen fagfornyelsen skulle tre i kraft med brask og bram. Ambisjonen var å fornye både innhold, utforming og organiseringen av utdanningen. Vi som er på bakken, har sett lite til fagfornyelsen. Det er først neste skoleår at Trondheim kommune sørger for at man får avsatt nok midler til læremidler som er tilpasset de nye læreplanene. De siste to årene har vært preget av hjemmesnekret undervisningsmateriell og utstrakt bruk av kopimaskinen. Dette kan ha gjort det vanskeligere å følge en rød tråd i de forskjellige fagene. Det har også gjort noe med forutsigbarhet og muligheten til å foregripe en faglig progresjon.

Jeg tror skolen er for dårlig på å ta i bruk muligheten til å tenke på praktisk undervisning i alle fag. Er vi flinke nok til å utforske, bruke nærmiljøet, og lære elevene å tenke utenfor boksen? Har man har gode nok systemer for å sikre at man har midler og muligheter til å gjennomføre forsøk, og sørge for at undervisningen i praktisk-estetiske fag faktisk er praktisk? Til sist så må man spørre seg på systemnivå om måten vi har valgt å organisere skole på i Norge treffer de behovene samfunnet har.

I Tyskland har de en opplæringsordning de kaller det duale system. For de som tenker på en akademisk karriere ligner det tyske systemet på det norske. For alle andre fortoner det seg annerledes. Når våre håpefulle begynner på en ungdomsskole er løpet, uavhengig av valgfag og om man går på offentlige eller private skoler relativt likt. For tyske ungdommer kan man allerede halve uken ha undervisning i bedrift, yrkesrettet. Skulle man ombestemme seg ligger det inn flere muligheter til «framhaldsskole» for å ta igjen det tapte. Det tyske systemet er langt fra perfekt, men mye tyder på at det fungerer bedre for grupper som sliter i den ordinære norske skolen.

For muligheten til ulik progresjon og bytte mellom allmenn- og yrkesfag allerede tidlig gjør at tyske ungdommer tidligere kommer seg ut i arbeid, og at man allerede tre år før norske elever får omsette det man har lært på skolen ut i praksis. Jeg oppfatter alle tiltak som er innført i norsk skole de senere årene som et forsøk på å gjøre undervisningen mer praktisk, og mer relevant, men at det skjer innenfor rammene av et system som verken er spesielt praktisk eller relevant for dem som sliter mest med å motivere seg for skolen.

Uansett hvilken politisk farge det er på norske regjeringer tviholder man på dagens skolesystem. De fleste diskusjonene man blir bedt om å ta dreier seg om hvordan man kan tilpasse seg innenfor dagens system. Det er på tide å ta diskusjonen om man skal skrote hele systemet og begynne på nytt, for dagens demotiverte utvikling kan ikke fortsette.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe