Mesta sjusker med snøbrøyting og Trondheim kommune sjusker med asfaltering. Du og jeg og andre trafikanter får svi.
Statens vegvesen tar et oppgjør med Mesta for dårlig arbeid med vintervedlikehold på veier i Trondheim, Malvik, Klæbu og Selbu. Nyheten kommer like etter at det ble kjent hvilken kolossal innsats Trondheim kommune gjør for trafikantene i år. Kommunen har 525 kilometer vei. Av dette skal «hele» 6,6 kilometer asfalteres i 2016. 6649 meter, for å være helt nøyaktig. I tillegg skal en rekke hull lappes. Det skal kommunen ha. Den lapper hull.
Hvis vi ser bort fra hullappingen, vil det si at 1,25 prosent av Trondheim kommunes veier skal asfalteres i år. Det krever ikke ekspertkunnskap å forstå at med det tempoet, løper forfallet raskere enn vedlikeholdet. Frostsprengning, bruk og skader gjør at mer vei hvert år går fra å ha akseptabel standard til å bli dårlig, uakseptabel eller farlig. Mesta får ram kritikk av Statens vegvesen. Her er det statens eget selskap som får en solid skrape av en annen del av statens virksomhet.
Det er vanskelig å sette dårlig asfalt og dårlig brøyting opp mot hverandre. Begge deler er dyrt for trafikantene. Det går utover oss som ferdes i trafikken: Det tar mer tid å komme fra A til B, og risikoen for skader er større både på personer og kjøretøy når det skorter på vedlikeholdet. Det er ikke få støtdempere, fôringer og forstillinger som blir ødelagt på dårlige veier. Det vil si, at når Trondheim kommune prioriterer ned veier, må kommunens innbyggere bruke mer penger til å betale verkstedregninger. Når Trondheim kommune velger å bruke kun 15 millioner kroner til asfaltering, er det ikke slik at det er samfunnets utgift. Samfunnskostnaden er det mangedobbelte. Det er nemlig dyrt å skifte støtdempere.
Det er altså håpløs samfunnsøkonomi i dårlig vedlikehold, men det er mange flere enn bilister som blir rammet. Hvis det i flere uker etter et snøfall ligger en issvull foran busskuret, øker risikoen for arm- og benbrudd. Asfalthull er ekstra skummelt for syklister. Det gjelder ikke minst langsgående sprekker, der det er lett å sette fast et smalt sykkeldekk.
Hjernerystelse, brukne håndledd og ødelagte støtdempere. Også storsamfunnet blir rammet når veivedlikeholdet er dårlig. Issvullen foran busskuret kan være det som gjør at jobbtrafikanten likevel velger å kjøre bil. Det farlige asfalthullet kan gjøre at jobbsyklisten finner frem bilnøklene. Hvor mange flere hadde valgt å bruke sykkel også om vinteren hvis veivedlikeholdet var bedre?
Perspektivet må være både klimapolitikk, transportpolitikk, helsepolitikk og personlig økonomi, når det er diskusjon om veivedlikehold. Ansvaret for disse områdene ligger på mange politiske nivå. Det er derfor bystyret i Trondheim uten blygsel kan sende regningen til innbyggerne. Statens vegvesen velger et bredere samfunnsperspektiv når de pisker Mesta.
Derfor er det veldig bra at Vegvesenet står på for å få mest mulig brøyting for pengene. Og det er veldig lite bra at Trondheim kommune bare tar seg råd til å bruke småpenger på mange og store veier.