Et skifte til en grønnere hverdag forutsetter økt tilgang til en rekke mineraler og nye materialer.
Byggeklossene i den nye steinalderen er sjeldne mineraler som inngår i dagliglivets nye og smarte teknologiske løsninger og som er nødvendige for å produsere miljøvennlig energi. Teknologiske paradigmeskifter gjennom vår historie har medført store forandringer i hvilke mineraler som har vært viktige for samfunnene, og som poeten Gene Dalby uttrykker det: «Samtiden er alltid steinalder». Når levestandarden skal økes for milliarder av mennesker, øker behovet for mineralske råstoffer raskt. Bruken av de fleste metaller målt opp mot nasjonalprodukt vokser bratt, før den flater ut mot nivået som kjennetegner industriland. Mens forbruket av kobber per innbygger per år har vært rundt 2,5 kilo i utviklingsland, er tilsvarende tall i industrialiserte land 4–5 ganger høyere. En rask vekst i mange utviklingsland har medført økt etterspørsel etter mineraler, ikke bare byggeråstoff til veier, hus og infrastruktur og energimineral som kull og petroleum, men også sjeldne mineraler som er nødvendige for en karbonfri energiproduksjon.
Økt produksjon av fornybar energi fra solceller og vindmøller krever økt tilgang til en rekke metaller og andre mineralske råstoff. Moderne solceller krever arsen, aluminium, bor, kadmium, kull, kopper, gallium, indium, jern, kvarts, molybden, bly, fosfat, selen, tellur og titan, mens vindmøller krever aluminium, kobolt, kobber, jern og flere spesialmetaller. Det trengs også flere typer sjeldne jordartselementer for å lage lette og små magneter som inngår i vindturbiner.
Det er nå besluttet at Nord-Europas største vindmøllepark skal bygges i Trøndelag. Beregninger gjort for offshore vindmøller viser at det for hver megawatt elektrisitet vil gå med om lag 132 tonn stål, 370 kilo aluminium, 10 tonn kopper, 111 kilo nikkel, 6,7 tonn bly, 124 kilo neodymium og 22 kilo dysprosium. Parken langs Trøndelagskysten vil bli på 1000 megawatt, så disse tallene må multipliseres med 1000 for å få de totale tallene for vindmøllene som nå plasseres på Fosenhalvøya, Hitra og i Snillfjord. Verdens produksjon av dysprosium er på cirka 1350 tonn per år. Vindmølleparken i Trøndelag vil følgelig kreve 1,6 prosent av en årlig verdensproduksjon. Dysprosium er blant de aller mest sjeldne av de såkalte sjeldne jordartselementene. I tillegg kommer alle metallene og byggeråstoffene som brukes til infrastruktur i tilknytning til vindmølleparken.
Uten økt leting og ny gruvedrift vil en omlegging til en grønnere, mer miljøvennlig energiproduksjon være truet. I dag dekker solenergi og vindmøller kun én prosent av verdens energibehov, mens vannkraft dekker omtrent sju prosent. Hvis sol, vind og vann skal kunne erstatte energien produsert fra olje, gass og kull og fra atomkraft, står vi foran en ny steinalder. Eksempelvis vil vi trenge 90 ganger mer aluminium og 50 ganger mer jern, kobber og ren kvarts for å kunne lage nok solceller og vindmøller. For å kunne møte etterspørselen etter stål, aluminium og kobber, må vi mer enn tredoble produksjonen av disse metallene fram mot 2050.
Rundt om på jorden finnes det tilstrekkelige store kvantum av de fleste metallene som kreves for et slikt paradigmeskifte. Men forekomstene er ujevnt fordelt, noe som kan føre til økonomiske, miljømessige og politiske utfordringer. Europa forbruker mer enn 20 prosent av metallene som produseres globalt, men mindre enn 1,5 prosent av alt jern og aluminium og seks prosent av verdens kobber kommer fra europeiske gruver.
Norge har en variert berggrunn, og her i landet finnes flere forekomster av metaller, industrimineraler og sjeldne jordartselementer som trengs i framtidens teknologiske løsninger. En av få grafittgruver i Europa, og en av i alt tjue forekomster utenfor Kina, ligger ved Trælen på Senja i Troms. Forekomsten på Trælen er verdens rikeste grafikkforekomst av sin type som er i produksjon. I Kvalsund i Finnmark forberedes det uttak av kobber fra det som kan vise seg å være de største kobberforekomstene som er påvist i Norge. Nylig ga regjeringen klarsignal for uttak av kvarts ved Nasafjell i Nordland. Gjennom NGUs kartleggingsprogram er det avdekket flere andre interessante forekomster som følges opp med videre undersøkelser.
Økt gjenvinning av metaller og andre mineraler må til for å møte den økte etterspørselen. Men gjenvinning er i seg selv energikrevende og vil langt ifra være nok til å dekke framtidsbehovene. Vi må finne nye forekomster og åpne nye gruver. Første steg må være å kartlegge hva som kan finnes i de gjenværende dårlig undersøkte områdene i vårt eget land og i Europa for øvrig. Gode grunnlagsdata tilrettelagt for mineralnæringen skaper verdier på kort og land sikt. Vi ser også at nye og mer miljøvennlige verdikjeder basert på mineraler kan utvikles i Norge. Mulighetene for å spille en aktiv rolle i møte med den grønne steinalderen er mange.