Stolthet, sinne, sorg og mot. Reaksjonene er mange og sterke etter den meningsløse masseskytingen i Oslo. Vi håper pride-paraden som ble avlyst lørdag, kan arrangeres så fort som mulig.
De første pride-paradene ble arrangert i flere amerikanske storbyer i 1970, som en markering av opprøret utenfor baren Stonewall i New York året før. Det skeive klientellet slo tilbake mot polititrakassering og vold.
53 år etter Stonewall rykket politiet ut til ei utelivsgate i Oslo for å beskytte gjestene mot en mann som skjøt flere og drepte to. Norsk-iranske Zaniar Matapour er siktet, og PST vurderer masseskytingen som en ekstrem islamistisk terrorhandling. To av politiets hypoteser er at psykiatri og/eller hatkriminalitet rettet mot det skeive miljøet ligger bak angrepet. Skytingen skjedde natten før pride-paraden i hovedstaden. En av de to barene som ble angrepet, er det populære homsestedet London Pub.
De skyter oss. Likevel må vi feire
Fredag kveld var det topp stemning og fullt hus der. Dagen etter skulle Oslo igjen markere pride til det fulle. Men det hensynsløse angrepet gjorde at arrangørene måtte avlyse. Politiet mente det ikke var trygt.
Likevel samlet flere hundre mennesker seg i gatene. Mange av dem deltok i en spontan parade fra Grønland til åstedet. De var stolte. Sorgtunge. Kampklare. Mange av dem var sikkert også redde. På NTBs spørsmål om hvordan det føltes å være der, svarte Aurora Thyvold: – Helt jævlig, og helt fantastisk.
Det er lov å være forbanna
Angrepet var grusomt. Sorgen de etterlatte må bære, enorm. Oslos og Norges reaksjon, særlig samholdet i det skeive miljøet, har vært fantastisk.
Oslo-politiet håper Oslo Pride kan arrangeres så fort som mulig. Det gjør vi også, selv om vi selvsagt støtter at sikkerheten må komme først.
Politiet sa i helgen at de måtte få en bedre oversikt over trusselnivået før de kan gi klarsignal. Da vurderte de ikke Oslos gater som trygge nok til å arrangere parade. Det er like trist som det er provoserende.
Ingen er fri før alle er fri. Ingen er trygge før alle er trygge.