De har vært rundt oss en stund nå, alle disse svære, blå trampolinene. Er de ikke utrolig stygge?
Det begynner å bli en liten stund siden, at det poppet opp trampoliner på hver en ledig gressflekk her til lands. Med trampolinene kom diskusjonene. Først om det er skadelig å hoppe?
Mens en annen diskusjon handler om det estetiske, for er det ikke litt stygt egentlig, å ha store, blå trampoliner på hver en tomt?
Jo visst er det moro, og jo da, god trim også. Men vakkert å se på?
I fjor, på denne tiden, sendte et borettslag i Østersund ut brev til 5000 leietakere, med krav om at alle trampoliner ble fjernet. De ødela rett og slett idyllen. De var skjemmende stygge. Småbarnsforeldre, med hoppende glade barn, raste selvsagt. For hvem bryr seg om det ikke er så fint, så lenge ungene har det moro?
Selv hadde jeg ikke barn da trampolinene begynte å komme, og jeg syntes de var grusomme. Så grotesk store og må de være i så godt synlig blått? Nå har jeg unger i hoppealder og har flyttet til hus med hage. Og jo da, vi har trampoline. Den er stor, og den er blå og den ruver godt. Men du verden, så morsomt ungene har det!
Nylig hadde vi besøk av en italiener, direkte ankommet fra motemekka-byen Milano. Han sukket tungt da han så trampolinen vår, den som har blitt en så naturlig del av sommerhverdagen at jeg nesten har glemt at jeg også en gang syntes de var forferdelig stygge.
Italieneren kunne ikke skjønne at det virkelig er lov; at norske hageeier kan tillate seg å ødelegge hele nabostrøket med trampoliner. Han fortalte om flyturen hit. Han sovnet litt av, og da han våknet og kikket ut vinduet så han fullt av store, blå rundinger der nede. Da visste han at han hadde kommet til Norge.
Jeg må vel fortsatt si at jeg ikke syns trampoliner er så vakre, men moro er det. Så vår blir! Og jeg håper familiene i Østersund også har fått beholdt sine.
Hva syns du, er trampoliner så stygge at de bør forbys? Eller er det rett og slett idyll og familiekos med trampoliner i hver en hage?