Kommuner som mister kommunesentret får en dårligere utvikling enn de ellers ville hatt, viser forskning.

Stadig flere ser ut til å interessere seg for de mer langsiktige konsekvenser av en eventuell sammenslåing av kommunene. Dette er etter mitt skjønn et riktig perspektiv. En eventuell kommunesammenslåing er et retningsvalg som vil ha virkning i all framtid for lokalsamfunn og innbyggere – og langt utover virkningstiden for en intensjonsavtale.

Verdal Arbeiderparti mener fortsatt selvstendighet er det klart beste alternativet for Verdal kommune. Å beholde råderetten over eget hus, å beholde beslutningskompetanse og prioriteringsmuligheter over egne ressurser er et umistelig gode for et oppegående lokalsamfunn. Det er vanskelig for oss å se at det vil være fordelaktig for verdalingene å styres fra Levanger, slik intensjonsavtalen legger opp til.

Det er selvsagt et bredt spekter av argumenter og tilhørende vurderinger bak vårt standpunkt. La meg stikkordsmessig dra fram noen av disse:

Det at både de politiske og administrative beslutningsstrukturene i så stor grad skal samles i Levanger vil få betydelige konsekvenser for verdalssamfunnet, for Verdal kommune og for innbyggerne her. Det er ingen tvil om at det er av stor betydning hvor kommunesenteret ligger. Det er ingen grunn til å latterliggjøre denne delen av debatten.

Det er forskningsmessig belegg for å hevde at kommuner som mister sitt kommunesenter får en dårligere utvikling enn de ellers ville hatt. Forfatterne av Proba – Rapport 12 / 2013 har analysert virkningene på befolkningsutvikling og arbeidsplasser i de 39 kommunene som er slått sammen i perioden 1987 – 2012, publisert i rapporten «Langsiktige konsekvenser av kommunesammenslåing» (Gleinsvik 2013).

Denne store undersøkelsen viser at i 28 av de 39 kommunene som har slått seg sammen med andre har befolkningsveksten vært svakere enn i tilsvarende kommuner (referansekommuner) som ikke har slått seg sammen. Det er videre en klar trend at det er i det nye administrasjonssenteret veksten over tid i offentlig sysselsetting kommer.

Nøyaktig samme utviklingstrekk kjenner vi fra den store danske kommunereformen.

Det er ingen grunn til å tro at situasjonen for Verdal og Verdalsøras del vil bli annerledes enn i andre bygdebyer på dette feltet over tid, enn det disse store undersøkelsene viser.

Verdalssamfunnet har hatt en meget god utvikling de siste årene. Folketallet har hatt en sterkere vekst over den siste gode 10-årsperioden enn vi har hatt siden starten av 1980 – tallet. Vi er en av de midtnorske kommunene som har vokst sterkest befolkningsmessig sett. Utviklingen i næringslivet har etter årtusenskiftet vært nesten eventyrlig, ikke minst i Verdal Industripark. Vi må helt tilbake til det tidlige 70-tall for å finne maken til vekst og utvikling. Vi har gjort kultur- og næringssatsinger det står nasjonal respekt av.

Hele Innherredsregionen drar nytte av den sterke utviklingen i Verdal. Det kan med full rett hevdes at det er bra for Innherred at vi består av flere, og noe ulike og hver for seg flotte kommuner.

Det må på denne bakgrunn være lov å hevde at verdalssamfunnet på ulike måter har vokst både i kvalitet og i kvantitet over lengre tid. Det vil være vanskelig å hevde at dagens kommunegrense er til hinder for en videreføring av denne solide trenden. Det er vanskelig å se at en sammenslåing av kommunene Levanger og Verdal med den risiko dette medfører i form av indre spenninger og interessemotsetninger vil tjene det regionale utviklingsperspektivet.

Det må være lov å stille også de følsomme spørsmålene:

* Ville en sammenslått kommune prioritert å bygge fotballhall i Vuku?

* Ville en sammenslått kommune ha prioritert å holde skolestrukturen så desentralisert som vi har valgt å gjøre?

* Ville en sammenslått kommune ha lagt sin kinosatsing til Verdal sentrum?

* Ville en sammenslått kommune ha arbeidet for å beholde et felles lensmannskontoret i Verdal sentrum?

* Ville den storstilte satsingen på kulturbasert næringsutvikling blitt lagt til Tindved kulturhage i konkurranse med lokaler i Levanger?

* Hva med Nord Universitets skuespillerutdanning?

* Hva med Verdal Motorpark i Kvernmomarka?

Det presenteres flere regnestykker fra ulike hold. Disse har som sitt tydelige mål å vise at verdalingene må forstå at vi ikke har et reelt valgt når vi går til valgurnene 6.juni. Det tydelige budskapet er ment å være at det vil få alvorlige økonomiske konsekvenser for denne kommunen hvis vi ikke slår oss sammen med Levanger.

Slik er det altså ikke. Det er imidlertid slik at den delen av Levanger kommunes gjeld som deres innbyggere selv må betale er mer enn dobbelt så høy som Verdal kommunes tilsvarende. Denne forskjellen – 800 millioner kroner – vil være den klart største merutgiften Verdal kommunes innbyggere vil få med seg når denne skal nedbetales i løpet av den første 30 – årsperioden i en ny og sammenslått kommunes liv. Alle andre tall blir små sammenlignet med det forholdet vi her snakker om.

Ved en hvilken som helst fusjon vil de potensielle partnerne vurdere balanseverdiene i det eventuelle framtidige felles boet. Det er altså et faktum at Levanger kommune ligger på gjeldstoppen blant nordtrønderske kommuner.

Verdal Arbeiderparti har naturligvis regnet på dette viktige forholdet. Alt annet ville være uansvarlig av oss. Gjeld skal tilbakebetales.

Vi er overrasket over at noen av de mest sammenslåingsivrige kreftene ønsker enten å tie i hjel, eller rett og slett avfeier denne delen av debatten.