Værnes er et godt eksempel på at kvalifiseringsprogrammet (KVP) fungerer, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H).

- Når nesten 70 prosent av dem som deltar, kommer seg i arbeid, forteller det meg at dette er et program som det bør satses mer på. Husk at vi snakker om mennesker som i utgangspunktet står veldig langt unna arbeidslivet. Det er tydelig at Nav Værnes jobber godt med å få folk i jobb, skriver Hauglie i en melding til Adresseavisen.

Les også: Syv myter om sykmelding

Snitt på 44 prosent

Nav-kontoret til Værnes-regionen samt det gamle lokalkontoret på Heimdal i Trondheim topper nasjonale statistikker med nesten 70 prosent ut i jobb etter endt KVP. Landssnittet ligger på 44 prosent.

- Det er så artig, at vi får til å hjelpe så mange. Nå får vi rope hurra for Åse og de andre veilederne som jobber med dette, sier Nav-leder Merethe Storødegård.

- Det er så artig, at vi får til å hjelpe så mange, sier Nav-leder Merethe Storødegård.

Hun sier området har vært prioritert over tid, fordi de ser at det gir resultater.

- Alternativet er ikke bra for brukerne, mange av dem er det sosialhjelp eller andre ytelser. Vår jobb er å få folk over i arbeid, med mindre de er så dårlige at de skal over på andre statlige ordninger, sier Storødegård.

Les også: Nav vil overprøve legens sykmelding oftere

På vei ned

I 2010 var det 8800 personer som deltok på KVP. Nå er det i underkant av 5400. Hauglie vil at flere arbeidsledige innvandrere og sosialhjelpsmottakere skal få tilbud om å delta, og har derfor nylig sendt på høring forslag om å endre sosialtjenesteloven. Målet er å gjøre ordningen mer fleksibel og tilgjengelig. Andelen som går over til jobb etter KVP, har økt hvert år siden ordningen ble innført i 2010.

- Vi har altså en ordning som fungerer, men som stadig færre går på landsbasis, sier Hauglie.

Brukere av KVP er typisk innvandrere med dårlige norskkunnskaper, sosialhjelpsmottakere, personer med «udefinerte» fysiske helseplager, rus eller psykiske lidelser. Hver bruker får et eget program med arbeidsrettede tiltak, arbeidssøking eller andre tiltak. Også helsehjelp og opptrening kan inngå. Programmet er helårig og brukerne «jobber fulltid» med å dette. For det får man enkelt sagt en årslønn på rundt 187 000 kroner, men man kan ha rett til tilleggsstønader. Man betaler skatt og har krav på ferie – som en vanlig jobb.

Det mange lokale Nav-kontor som har færre enn fire deltakere i KVP, og derfor får Adresseavisen av personvernhensyn ikke detaljerte lister for alle kommuner. Men blant de store Nav-kontorene i Trøndelag er det følgende tall: I Midtbyen gikk 54 prosent over til arbeid, mens de andre tallene er: Østbyen (63 prosent), Lerkendal (64 prosent), Heimdal (70 prosent) og Værnes (68 prosent).

Les også: Nå endrer Nav legers sykmelding hver eneste dag

Foreslår endringer

Hauglie og regjeringen foreslår flere endringer, som nå er sendt på høring: De vil endre den nedre aldersgrensen for deltakelse i KVP fra 19 til 18 år, de vil også at programmet skal kunne forlenges med inntil ett år - og at man skal utvide mulighetene for å gjennomføre utdanning, opplæring og læretid.

- Når jeg nå foreslår å endre loven, er det fordi jeg ønsker at flere som trenger tett oppfølging for å komme i jobb, skal få det. Jeg vil ha flere innvandrere bort fra sosialhjelp og arbeidsavklaringspenger, og inn på dette tiltaket som fører folk i jobb. Jeg er bekymret for at altfor mange innvandrere er passive trygdemottakere, og frykter at innvandrere og flyktninger blir en egen underklasse i Norge, sier statsråden i en pressemelding.

Les også: - Sykefraværet er en av de aller største utfordringene til kommunen