Om noen skal lykkes med å samle Trøndelag, så er det Odd Inge Mjøen.

Odd Inge Mjøen blir fylkesrådmann i nye Trøndelag

Torsdag vedtok fellesnemnda at Odd Inge Mjøen skal lede nye Trøndelag. Noen stor overraskelse var det ikke. Han har vært storfavoritt til å lede den nye regionen siden politikerne for alvor begynte å sysle med tanken om å slå fylkene sammen. Mjøen har vært fylkesrådmann i Sør-Trøndelag siden 2011. Da kom han fra jobben som assisterende fylkesmann i samme fylke. Nå blir han fylkesrådmann i et samlet Trøndelag, en jobb som ingen har hatt før.

Det er ingen enkel oppgave Mjøen har foran seg. To fylker med ganske ulike politiske kulturer skal forenes. Det er ikke bare en rekke tjenester som skal slås sammen. De økonomiske rammevilkårene er også svært forskjellige. En fusjon innebærer nødvendigvis færre funksjoner. Alt det fylkeskommunene har to av, skal bli til én. En av hans første oppgaver blir å bygge en helt ny ledergruppe. Landskapet er heller ikke det mest oversiktlige. Som første fylke som slår seg sammen i Norge, er det mye upløyd mark. Det blir ikke enklere av at landet har en regjering som helst skulle sett at fylkeskommunen ikke fantes.

Da er det betryggende at de fleste synes å mene at Mjøen er rett mann til å gjøre jobben. Han er noe så ettertraktet som en byråkrat som nyter stor respekt i alle leire. Han er godt likt både av politikere, samarbeidspartnere, næringsliv og egne ansatte. Få kjenner trøndelagskommunene bedre enn ham. Nå må han bli like lommekjent i nordfylket som han er i Sør-Trøndelag.

Få vet bedre enn Mjøen selv at han ikke kan ta lett på Nord-Trøndelag. Her er skepsisen til å slå sammen fylkene størst. Samtidig er også forventningene til fylkeskommunen langt større i nord. Der kan faktisk fylkespolitikere bli kjendiser. En forutsetning for at sammenslåingen ble vedtatt, var at administrasjonssenteret i den nye regionen ble lagt til Steinkjer. Odd Inge Mjøen bor selv på Hovin utenfor Melhus, men kommer neppe til å ta lett på tilstedeværelse, noe toppsjefer har en tendens til å gjøre når kontoret deres blir plassert i «provinsen».

Det blir neppe enklere av at han vil få fotlenke av både Steinkjer-ordfører Bjørn Arild Gram (Sp), Trønder-Avisa og en rekke nordtrønderske politikere som frykter at fylkeskommunen vil bli snikflyttet til Trondheim. Hvordan funksjoner og oppgaver fordeles innad i regionen, vil bli fulgt med argusøyne.

Da er det en stor fordel at kapteinen kan kunsten å navigere i urent farvann. Mjøen beskrives som svært god til å ta politiske signaler. Samtidig er han en rådmann som ikke kompromisser på det han mener er faglig riktig. Derfor blir han oppfattet som en rådmann for både posisjon og opposisjon i fylket. Denne godviljen vil komme godt med.

Enklere å manøvrere blir det ikke når det er bestemt at mens administrasjonen skal ledes fra Steinkjer, så skal den politiske ledelsen sitte i Trondheim. Det krever både selvtillit og autoritet å være bekvem med at fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap) og de andre politikerne har hjemme alene-fest 12 mil unna. Da kan en tur med Trønderbanen føles ekstra lang.

En lang togtur, fotlenke, en motvillig regjering og en todelt fylkeskommune til tross – Oppsiden er stor dersom Odd Inge Mjøen lykkes med å lose nye Trøndelag vel i havn.