Suksessen med elbiler går ut over alle som suser rundt i en bil som fortsatt spyr ut klimafæl eksos.
Alle elbilene har en pris. Bokstavelig talt. Norge har fått mye ros for en håndfast og virkningsfull politikk for å stimulere til økt bruk av elbiler. Avgiftsfritak og økonomiske og praktiske fordeler har også åpenbare ulemper, i tillegg til at det avslører små og store paradoks.
LES OGSÅ: En halv milliard i momsfritak til Tesla-kjøpere
Du slipper å betale moms på bil og ekstrautstyr til en elbil, men må betale moms på en elsykkel. Logisk? Niks. Mange som har elbil, har også fossilbil. Klimavennlig? Niks. En bil er en bil og tar plass enten fremdriften kommer fra bensin, diesel, hydrogen eller det som i Norge er CO2-fri elektrisitet.
Det betyr at en elbil byr på mange av de samme utfordringene som andre biler når de tar opp plass på ferjer, i bilkøer og på gateparkering, eller når de ruller rundt i byens sentrum. Fra flere hold har det også kommet godt begrunnede innvendinger om at elbiler egentlig ikke er så klimavennlige. Særlig batteriene er et problem.
LES OGSÅ: Freder elbil-moms til 2020
Bompenger skal både redusere trafikken og skaffe penger til bilveier, gang- og sykkelveier og kollektivtrafikk. Disse motstridende målene gjør det vanskelig å forskjellsbehandle biler etter hva slags energi de bruker. Miljøpakken i Trondheim er eksempel på bilskvisen. Bompenger er et middel for å redusere bilkjøringen. Men virkeligheten er ikke på parti med målsettingen. Biltrafikken har økt på grunn av at det er blitt flere elbiler. Og det er enda verre. Den bilkjøringen som det er et mål å redusere, skal også bidra med penger til gode formål. Bompenger er en viktig del av finansieringen av bilveier, gang- og sykkelveier og kollektivtrafikk.
LES OGSÅ: Flere elbiler reduserer inntektene til E6
I årene som kommer vil problemene ved de motstridende målene komme til overflaten. Etter hvert som flere og flere vil kjøre utslippsfrie biler, hvem skal da betale for bygging av veier, gang- og sykkelveier og kollektivtrafikk? Problemet kan løses på tre måter: Det kan bygges færre veier, elbilister kan pålegges å delta i pengedugnaden, eller myndighetene kan dytte mer av regningen over på fossilbiler. Alle de tre alternativene er på hvert sitt vis omstridte.
LES OGSÅ: Vil ikke love ny bru på Sluppen før etter 2024
Alternativ 1 – mindre veibygging. Det er ikke aktuelt, kommer rett og slett ikke til å skje. Senere i vår skal Stortinget behandle et forslag fra regjeringen om kraftig økning i veibygging og andre samferdselstiltak.
Alternativ 2 – elbiler må betale bompenger. Det er ikke bare enkelt å fjerne fordelene for utslippsfrie biler, når målet er at biltrafikken skal bli utslippsfri. Regjeringens mål er at det bare skal selges nullutslippsbiler fra 2025. Det er omtrent i morgen. Det er vanskelig å se for seg at det skal være mulig uten å videreføre avgiftsmessige fordeler for nullutslippsbiler. Momsfritaket for utslippsfrie biler er blitt forlenget til 2020, men noen av de andre fordelene ble strammet inn av Stortinget i fjor. Lokale myndigheter kan nå pålegge halv pris i bompenger og parkering. Når de forurensingsfrie bilene blir mange, gir det ikke store nok inntekter bare med halv betaling. Halv pris kan fortsatt stimulere overgangen til klimasnill bilpark, men truer finansieringen av alt som skal betales av bompenger.
Alternativ 3 – fossilbilistene må betalemer. Uansett hvordan nullutslippsbiler kommer til å bli behandlet i kollektivfelt, på ferjer, i bomringer, ved parkering og når det gjelder avgifter, er det nærmest utenkelig at fossilbiler får det bedre og billigere. Med nei til bompenger-partiet Frp i regjering og med ansvar for veibygging, er det litt av et paradoks at bilistene synker dypere og dypere i bompenge-gjørma. Allerede er det flere bomselskaper som har gjort det klart at problemet med lavere inntekter må løses ved at innkrevingstiden forlenges. Det vil si at fossilbilister må betale enda mer.
Det et to grunner til at det blir enda dyrere å kjøre fossilbil: For det første fordi de forurenser klimaet. For det andre fordi det trengs penger til å bygge veier og kollektivtransport.
Noen må betale, og «noen» det er alle oss som fortsatt tråkker på en bensin- eller dieselfyrt gasspedal.