Norske helsemyndigheter bommer i sitt arbeid med å informere om influensa, risiko og vaksine. Det kan føre til at flere blir syke.
Flere og flere havner i sykesenga med influensa. Både sykehusene og arbeidsplassene merker at sesongens utbrudd er i full gang. Inntil nylig var nordmenn altfor tilbakeholdne med å vaksinere seg. Nå er apotek og legekontorer i ferd med å gå tomme for vaksiner.
Influensaepidemier er uforutsigbare. Derfor har helsemyndighetene en vanskelig oppgave når det gjelder hva slags råd de skal gi. Lærdommen - igjen - er imidlertid at helsemyndighetene har problemer med å nå frem med sin informasjon.
Mange peker på at håndteringen av svineinfluensaen i 2009 har skremt mange fra å vaksinere seg. Den gang gikk helseminister Bjarne Håkon Hanssen ut og advarte om at 13.000 kunne dø av den harde influensatypen, gjennom en dramatisk pressekonferanse. Det slo heldigvis ikke til. Isteden ble det en stor debatt om den kontroversielle hastevaksinen som var tatt i bruk og de alvorlige bivirkningene den kunne føre til.
Den aggressive vaksinekampanjen i 2009 har ført til at folk har mistet tillit til myndighetenes råd. Først etter dramatiske medieoppslag om dødsfall og livstruende tilfeller av svineinfluensa er det blitt fart i vaksineringen. Men mangel på vaksiner fører nå til at mange må snu i døra hos legen.
En annen side ved influensasesongen som gir grunn til bekymring, er at bare et lite mindretall av leger og helsearbeidere velger å vaksinere seg. Vaksine skal ikke bare beskytte den enkelte, den skal også beskytte mot at man smitter andre. Når sykehus må gå til så drastiske skritt som å anbefale at pårørende ikke besøker sine nærmeste som er innlagt på sykehus, er det også grunn til å spørre om de ansatte er tilstrekkelig sikre på at de ikke kan være smittekilder.
En rekke leger har bidratt med sine anbefalinger om hvordan vi bør forholde oss. Noen gjør hva de kan for å forsøke å avdramatisere influensaen. Andre kritiserer myndighetene for at man ikke har vært klarere på å advare aktuelle risikogrupper. Det er ikke godt å vite hvem man skal lytte til.
Folkehelseinstituttet har ikke maktet å få frem sine råd på en tydelig og troverdig måte, hverken overfor helsearbeidere eller publikum.