Åpent brev til Nils Kvernmo, St. Olavs Hospital. Det er nå tre dager til jeg skal møte opp ved ditt sykehus og legge det jeg har mest kjært i livet i hendene på dine ansatte. Vi har gjort det før, vi har faktisk gjort dette 14 ganger før. Datteren min er nå ti år, og har vært igjennom 14 operasjoner. Heldigvis er hun ikke alvorlig syk, men hun har et helsebilde som ikke passer inn i A4 formatet. Det blir kanskje feil å si, da min erfaring tilsier at det vel aldri finnes to like tilfeller innen medisin.
Sykepleiere reagerer kraftig på at St. Olav vil kutte et kvarter ved vaktbytte - frykter for pasientsikkerheten
Jeg har ti års erfaring som pårørende og på bakgrunn av min erfaring så skal du få noen råd, som jeg forventer at du tar til deg. Først og fremst vil jeg få trekke frem hvor dyktige ansatte du har, både leger og sykepleiere. De har vært der og støttet datteren vår hver gang, og ivaretatt oss som pårørende på en god måte.
Hver gang vi kommer til dere, om det er til oppsatt legetime eller operasjon, blir vi møtt av engasjerte og faglig dyktige mennesker. Så mitt første råd er at du må gjøre det du kan for å beholde disse fantastiske menneskene. Du kan ikke akseptere at det iverksettes tiltak som gjør at du sliter ut de ansatte. Min erfaring tilsier at du har er et sykehus som ikke er innrettet til å samarbeide på tvers av avdelingene. Du har ikke organisert driften på en slik måte at vi som pårørende føler oss sett og ivaretatt av systemet. Innledningsvis fortalte jeg deg at min datter skal på operasjonsbordet igjen, dette skyldes at vi som pårørende presset og presset på helsemuren du har bygd opp.
LES OGSÅ DENNE KRONIKKEN: Sykepleierne er bekymret, slitne og frustrerte
Når vi endelig fikk komme inn til lege i forrige uke så fikk vi våre mistanker bekreftet, vår datter måtte opereres igjen og det måtte skje fort. Vi er heldigvis ressurssterke foreldre som ikke gir oss når vi blir avfeid på telefon, da vi har lært oss bakveiene og klarer å nå frem. Er det slik det skal være?
Vår datters sykdomsbilde er som sagt ikke A4, det vil si at vi ikke bare har et «kundeforhold» til én avdeling, men flere.
LES OGSÅ: Helse Midt-Norge gikk med overskudd i fjor, takket være gode tall ved St. Olav.
De siste tre ukene har jeg forsøkt å få oversendt dokumentasjonen som ligger på én avdeling til en annen avdeling. Det er ikke enkelt.
Jeg har nå brukt tre uker for å komme i kontakt med behandler. Fredag forrige uke fikk jeg endelig kontakt med seksjonsleder ved avdelingen, og jeg lever ennå i håpet om at behandler vil kontakte meg i løpet av denne uken.
Årsaken til at jeg nå skriver til deg Nils, er på bakgrunn av dagens artikler i Adresseavisen. Du har innført et forbedringsprogram og fokuset ditt er nå å effektivisere sykepleierne. Tallknuserne i administrasjonen har kommet frem til at du kan få åtte dager mer ut av hver sykepleier i fulltidsstilling. Problemet er at tallknusere er gode på tall, men de ser ikke konsekvensene som kommer i kjølvannet av en slik effektivisering.
Sykepleierne dine som allerede har en tøff arbeidsdag, vil få det tøffere. Sykefraværet deres vil stige, det er jeg sikker på. Og det viktigste er at informasjonsflyten vil glippe. Informasjon som i verste fall kan bety forskjellen på liv eller død.
Her har sykepleiere overtatt legenes jobb
Som pårørende finner jeg meg ikke i at det er dette som er fokuset til ledelsen ved St. Olavs. Som pårørende forventer jeg at du jobber med samhandlingen og kvaliteten dere leverer ut mot pasientene deres. Du må gjerne være opptatt av å levere gode resultater på det økonomiske, men du gjør ikke det ved å effektivisere sykepleierne. Det gjør du ved helt andre effektiviseringstiltak. Så mitt andre råd er enkelt, skrinlegg denne effektiviseringen.
Se heller hva du kan gjøre for å bedre arbeidshverdagen til sykepleierne. Sørg for at bemanningen er på et slikt nivå at du unngår sykefravær grunnet for lav bemanning. Verdsett de dyktige sykepleierne og legene, gjør det du kan for å bygge et sykehus som først og fremst setter faget, pasientene og de ansatte i fokus.
Dersom det kommer en operasjon nummer 15, så vil jeg ikke bli møtt av utslitte sykepleiere og leger. Min kjære datter fortjener opplagte sykepleiere og leger, som har tid og krefter til å gi henne den behandlingen hun trenger. Vi trenger leger som har tid til å sette seg inn i en lang historikk, de kan ikke håndtere det ene symptomet, de må ha tid til å se hele bildet. Vi trenger en direktør som er tøff nok til å tenke at de ansatte er den viktigste ressursen, og det er gjennom dem vi ivaretar våre pasienter best.