Aldri er vi så katolske som rundt olsok, særlig i Trøndelag. I disse dager strømmer pilegrimene mot Nidaros.

«Det rak folk på alle vegar», heter det i prologen til Spelet om heilag Olav. I dagene opp mot olsok har det rekt folk mot to sentrale mål i norgeshistorien: Stiklestad og Nidaros.

De kommer fra både fjern og nær, de som har vandret de gamle pilegrimsveiene mot Nidaros. Noen har gått hele den lange veien fra Oslo gjennom Gudbrandsdalen, andre langs leden fra Sverige gjennom Tydal eller Verdal, de kommer østfra, nordfra, sørfra, og noen kommer også sjøveien vestfra.

Pilegrimsprest Einar Vegge i Nidaros gjorde det meste av turen til sjøs i år, med pilegrimsbåten «Helt» fra Kristiansund via Sula før han hoppet av båten på Hitra. Han måtte også være klar til å ta imot alle pilegrimene som de siste dagene har strømmet til Pilegrimsgården noen steinkast fra Nidarosdomen. Han kan slå fast at tallet på gjester øker år for år. Til nå i år har de tatt imot 497 som har gått minst ti mil av Olavsvegen fra Oslo, mot 457 til samme tid i fjor. Tilsammen gikk da knapt tusen pilegrimer de ti milene som kvalifiserer til Olavsbrevet, et bevis på at du er en langvandrende pilegrim.

I prosent øker det med 30-40 poeng år for år. En entusiastisk kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) vil skape en trend for pilegrimsvandring. Sammen med et mangfoldig følge fra ulike trossamfunn, næringsliv, kirke og kulturliv har hun vært på leden siden tirsdag. De har gått minst tre timer hver dag, og har hatt møter med lokale pilegrimsverter, seminarer, bibelord, salmesang og ulturelle opplevelser underveis.

KKulturminister på vandring

– De er helt frelst! sier hun begeistret. Jeg har sluttet meg til den siste etappen fra Lian inn mot Nidarosdomen og åpningen av Olavsfestdagene. Vi er hele 600 mennesker på vei gjennom skogen og ned mot Sverresborg. 12 av vandrerne har gått hele veien fra Oslo og har nok en enda sterkere opplevelse enn de fleste av oss andre når vi nå nærmer oss målet.

Feginsbrekka, «gledens bakke», der pilegrimene får det første synet av det grønne tårnet som er vandringens mål, er bygget inn med moderne hus og veier. Når vi går ned bakkene mot Ila, får vi noen glimt av Domen, fjorden og Munkholmen. Stillhet og kontemplasjon er ett av målene for den som tar opp pilegrimsstaven. Men nå på den siste etappen er det mye oppspilt snakking, fotografering, snapping med mobilen, latter og trafikk. Helt stille blir det ikke før vi tar en siste stopp i Ilen kirke, med velsignelse og gode ord fra preses Helga Byfuglien.

Før vi går videre, synger vi unisont «Alltid freidig når du går». Veier Gud tør kjenne, synger vi også. For pilegrimsvandringer har alltid hatt det åndelige som sitt overordnede mål. I middelalderen vandret folk de lange, slitsomme turene i all slags vær og uten goretex-jakker til den hellige Olavs gravkirke. De gikk for å søke bot for sine synder og syke søkte helbredelse. Underveis måtte de stole på gjestfriheten hos lokale verter som var villige til å gi dem seng og mat.

I den moderne pilegrimsvandringens tid, er det kommet flere verdier i tillegg til det religiøse motivet. Linda Hofstad Helleland mener pilegrimsvandring handler om å bli kjent med vår egen kultur og våre kristne verdier, vår historie, den skatten som ligger i vår natur, i det å oppleve fellesskapet med mennesker du kanskje aldri har møtt før, men samtidig kunne søke stillheten og meditasjonen. Det har også aspekter av folkehelse og næring. Det aller fineste er muligheten til å møte seg selv, sier hun. Det er et behov stadig flere føler på.

Nidaros pilegrimsgård kan være reddet

Nå har kulturdepartementet alt ansvar for alle sider av pilegrimsvirksomheten. Statsråden skal sette i gang et arbeid for å en ny strategi for pilegrimsarbeidet. Målet er 50 000 pilegrimer til Nidaros innen 2030. For at det skal bli mulig, må det bygges ut en infrastruktur med overnatting og servering av mat underveis, mens hun også vil ha mer tilgjengelige kirker langs ruta.

Hun vil ha flere nordmenn og flere unge mennesker ut på vandring. I dag er 70 prosent av alle langvandrere mot Nidaros utlendinger, og flertallet er over 60 år gamle. At det også er mest kvinner som går, vitnet dokøen på Sverresborg folkemuseum om. Her var rekken foran kvinnedøra uendelig, mens det ikke var kø til herredoen. Når selveste kulturministeren kunne gå inn samme dør som mannfolkene, gjorde også jeg og noen andre dristige damer det samme. På pilegrimsvandring må du tenke praktisk og enkelt.

Men hva ville Martin Luther ha sagt om protestanter som blir katolske i hodet og blir pilegrimer?

– Han ville nok sagt at du ikke trenger å gå langt for å møte Gud. Han var ikke imot at troende søkte seg til jomfru Maria og helgenene, så lenge vi ikke tilber dem, sier presten Vegge. Og katolikken, priorinne Anne Bodil Hadland, er ikke redd for at pilegrimsvandringen skal bli så trendy at det opprinnelige innholdet forsvinner. Om så er og trenden går over, vil folk alltid gå pilegrim, sier hun.

Slik må det være. Pilegrimsvandringen består av både åndelighet og kroppslighet, kultur, helse og kommers. Ingen har rett til å avkreve noen den «rette» motivasjon for å vandre. Men for at det ikke bare skal bli en vanlig tur, må det åndelige aspektet ikke bli glemt.

Klart for festivalen

Så er vi på Torvet, klar for de siste metrene opp mot Nidarosdomen. Målet er nådd. Veien var en del av det.