Jeg ble styrket i mitt syn på aktiv dødshjelp da min kone døde av kreft, skriver Ole Peder Kjeldstadli i dette debattinnlegget.

Tor Arne Granmo, styremedlem og demenskontakt Nasjonalforeningen for folkehelsen Sør-Trøndelag, skriver i Adressa at det blir helt feil å utrede aktiv dødshjelp fordi det etter hans mening ikke finnes svar på grensesetting om når.

For meg er det helt omvendt, og jeg ble styrket i mitt syn da min kone døde av kreft for 13 år siden. Da opplevde vi mange oppturer og nedturer, og mot slutten ble det mange og vanskelige timer, særlig etter at vi sammen hadde bestemt at nå var nok nok. Da gikk det fire døgn med lidelser for den døende og hennes nærmeste. Vi ba om mer smertestillende, men fikk nei til svar. Da kunne hun dø.

Videre er jeg gravferdstaler siden 1986, og har i den forbindelse møtt mange som tilkjennegir det samme. Og lederjobben i Foreningen retten til en verdig død gir innblikk i mange skjebner.

Her er Tor Arne Granmos innlegg: Det blir helt feil å utrede aktiv dødshjelp

Bare FrP er for

Blant norske politiske partier er det bare FrP som prinsipielt støtter selvbestemt livsavslutning. Venstre skal på sitt kommende landsmøte ta stilling til spørsmålet om å utrede å tillate selvbestemt livsavslutning.

I Läkartidningen 2016 skriver ti medisinske professorer om selvvalgt livsavslutning. De viser til at i Oregon har sjølvalgt livsavslutning vært tillatt siden 1997. Med bakgrunn i fakta og erfaringer fra Oregon anser de at spørsmålet om pasienters rettigheter i livets terminalfase – inklusive retten til sjølvalgt livsavslutning – bør utredes.

Årene 1998–2014 fikk 1327 personer resept i henhold til DWDA (Oregons «Death with Dignity Act»). Av disse døde 859 etter å ha inntatt det forskrevne preparatet, mens 468 personer (35 prosent) valgte å ikke anvende det. År 2015 fikk 218 personer resept i henhold til DWDA. Av disse døde 132 etter å ha inntatt det forskrevne preparatet, hvilket motsvarer 3,9 promille av alle døde i delstaten. Drøyt 90 prosent av dem som utnyttet DWDA var pasienter ved et sykehus, men de aller fleste av dem døde i hjemmet.

Fikk du med deg 21 år gamle Sandra Skrødals innlegg: Jeg blir sint. Og skuffet. Og flau over å kalle meg norsk

Pasienter etterspør

Pasienter i Norge etterspør iblant selvvalgt livsavslutning, men det er ukjent i hvilken utstrekning. De siste årene har flere nordmenn reist til Sveits for å få tilgang til assistert dødshjelp. NOBAS-undersøkelsen 2015 viser at 78 prosent av befolkningen er for. En annen studie blant norske leger viser at 27 prosent er for.

Resultatene indikerer derfor at det i befolkningen finnes en bred aksept for selvvalgt livsavslutning. I legegruppen er motstanden større, men ikke så stor at det skulle hindre en åpen diskusjon om pasienters rettigheter i livets sluttfase, inklusive selvvalgt livsavslutning.

Les også debattinnlegget: Jeg var forleden på visning, og første bud var på kr 210 000 over prisantydning

Vilkårlig praksis

Postnummeret ditt kan avgjøre hvor god lindrende behandling du får, dersom du blir uhelbredelig syk og skal dø viser en rapport, offentliggjort av NRK 2. april 2015. Hvis pasienten er døende, kan en lege i praksis gi dødelig dose uten særlig grunn til å frykte straff, sa legen Morten Horn under et debattmøte på litteraturhuset 9. april 2014.

Hver dag får mennesker hjelp til å dø på norske sykehus. Eller de får ikke lov til å dø. Aktiv dødshjelp eller behandlingsavslutning (passiv dødshjelp) utøves vilkårlig. Slik jeg ser det, er selvbestemt frivillig hjelp til å dø (voluntær eutanasi) ikke et valg mellom liv og død. Det er et valg mellom to måter å dø på. Derfor ønskes en utredning velkommen.

Hør våre kommentatorer snakke om ulv, olje og æ i sin oppsummering av årets første nyhetsuke

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Ole Peder Kjeldstadli er leder i Foreningen Retten til en verdig død.