Skal vi bygge boligtårn for rikfolk? Skal vi stoppe prosjekter som er i gang? Året starter med viktige bydebatter.

På sakskartet i bygningsrådet i morgen står to saker som isolert sett kan virke små, men som har nær sammenheng med temaer som er helt avgjørende for Trondheims framtid. Den ene saken handler om NTNUs nye universitetsområde, som er byens største utviklingsprosjekt i nyere tid.

LES OGSÅ: Kampen om Høyskoleparken starter nå

Den andre dreier seg om ett høyt hus, men også om noe større: Hvordan skal vi bygge når byen vokser? Høyt og smalt, halvhøyt og bredt, lavt og langt? Begge sakene handler om prinsipper som vil bety mye når byen skal gjennom flere store endringer de neste årene.

Universitetsområdet først: Utgangspunktet for saken som skal behandles, er de store endringene som vil skje i Elgeseter gate. Når NTNU skal samle det aller meste av virksomheten sin fra Gløshaugen og vestover mot St. Olavs hospital, blir det en stor fordel om byen kan ta i bruk tomter i dette området som allerede er bebygd. Politikerne har heldigvis sagt klart nei til at parkområdene blir ødelagt.

Saken pirker også borti et spørsmål som stadig dukker opp: Skal kommunen styre utviklingen av byen, eller skal private utbyggere bestemme?

Helt konkret handler saken om eiendommen der bensinstasjonen som ble kalt Drosjenes, tidligere holdt til. Eiendommen er kjøpt av investorer som vil bygge hybelhus der. Når vi trenger gjennom de byråkratiske formuleringene, oppdager vi at rådmannen foreslår at politikerne sier «vent litt, den tomta kan vi trenge til universitetsutbygging».

Rådmannen skriver i sakspapirene at når campus skal bygges, vil det være «svært uheldig om presset på de grønne arealene i bydelen øker». Med andre ord: For å unngå bygging i Høyskoleparken, må alle bygninger og byggbare tomter mellom Gløshaugen og St. Olav passes på. De bør ikke tas i bruk til andre formål før det er undersøkt om de kan inngå i en ny campus.

Når det gjelder Drosjenes, mener rådmannen at eiendommen vil ha større samfunnsmessig betydning hvis den blir brukt til å binde sammen det nye universitetsområdet, enn den får som hybelhus. Det er innlysende. Eiendommen ligger der avstanden mellom Gløshaugen og sykehuset er kortest og vil bli helt sentral i et nytt universitetsområde. Derfor er det fornuftig at hybelprosjektet blir stoppet inntil videre.

Hvordan eiendommer skal brukes og utformes slik at de fungerer best mulig i omgivelsene, er det grunnleggende prinsippet også i en annen sak i bygningsrådet. Den handler om en ny, høy boligblokk som er planlagt ytterst på Grilstad Marina. Spørsmålet er om den skal bli sju eller åtte etasjer høy.

Naboene har klaget på at det bygges så høyt i sjøkanten. Det kan godt hende politikerne kutter én etasje, men høyt blir det uansett.

Når Trondheim vokser og byen skal fortettes, er det fornuftig å bygge tett flere steder. Det er også slik at høye, slanke bygninger stjeler mindre utsikt enn de som er halvhøye og brede. Spørsmålet er om sjøkanten, rett foran et stort boligområde, er riktig sted å bygge boligtårn der bare de mest velstående har råd til å bo. Kvadratmeterprisen blir antakelig like høy som bygningen.

Men prosjektet ser ut til å bli gjennomført, og sju eller åtte etasjer er ingen avgjørende forskjell. Det som blir avgjørende i neste omgang, er at området blir tilrettelagt slik at også alle vi som ikke bor der, får god adgang til strandlinja.

Vi trenger en ny og mer omfattende debatt om hvor i byen vi bør bygge høyt og hvor vi bør la det være. Kommunens retningslinjer på dette området er ti år gamle og trenger en fornyelse. Høye hus pleier å provosere. Kanskje vi har godt av en ny krangel om monsterbygninger.

«Samfunnsmessig betydning», uttrykket rådmannen bruker om framtida for Drosjenes, må stå sentralt både i denne debatten og i en rekke andre saker framover.

Universitetsområdet blir det første store spørsmålet. Regjeringen skal uttale seg om saken om få uker. Deretter blir debatten mer konkret, og vi kan støte på vanskelige dilemmaer. For eksempel kan parkområder spares hvis vi tillater høye bygninger. Mange som sier ja til park, vil ut fra en ryggmargsrefleks si nei til høye hus. Men vi får ikke alltid i pose og sekk. Kjør debatt.