- Situasjonen for grasproduksjon er bra langs kysten, langs grensen mot Sverige og nord i fylket. Tørken er verre jo lenger sør i Trøndelag du kommer, sier landbruksdirektør Tore Bjørkli.
LES OGSÅ: Tørken fører til masseslakting av dyr på Østlandet
Bjørkli leder landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Trøndelag. Tirsdag var han på befaring i Oppdal, som er den kommunen i Trøndelag der avlingene er hardest rammet av tørke og varme. Innen 1. august skal fylkesmennene rapportere avlingsprognoser til Landbruksdirektoratet. Da vil det foreligge en samlet, nasjonal oversikt over situasjonen for landbruket etter den tørreste sommeren siden 1947.
Store variasjoner
- Allerede før vi har oversikt over detaljene, ser vi at det varierer mye fra sted til sted. Oppdal ser ut til å være hardest rammet. Der går det et værskille, som gjør at de har hatt det like tørt som på Østlandet. Også i Rennebu og deler av Røros blir det små grasavlinger på grunn av tørke, sier Bjørkli.
Landbruksdirektøren sier at situasjonen er ganske god langs kysten, der det har vært mer nedbør enn i innlandet.
LES OGSÅ: Bønder i Oppdal har reist fra gården på grunn av tørken
- Det har vært tilstrekkelig med nedbør langs kysten og langs kjølen (grenseområdene mot Sverige, journ.anm.). I de områdene er det derfor ganske bra. Også nord i fylket, særlig nord for Steinkjer, er situasjonen ganske bra. Det ser ut til at tørken har gjort større skader jo lenger sør du kommer, sier Bjørkli.
Landbruksdirektøren sier at det også i Oppdal er store forskjeller.
- Tordenskurer gjør at det for mange bønder likevel ikke er så ille som det ellers kunne blitt.
Normale kornavlinger
Ifølge Tore Bjørkli er det særlig produksjon av grasfôr til storfe og sau som ser ut til å bli rammet av tørken.
- Kornproduksjonen ser bra ut. Ut fra det vi nå vet, ligger mengden korn an til å bli 90 til 100 prosent av et normalår, sier Bjørkli.
Korn produseres i Trøndelag særlig langs bygdene rundt Trondheimsfjorden.
LES OGSÅ: Varmen fortsetter inn i august
- Ta vare på halmen
Landbruksdirektøren håper at utsiktene til et godt kornår kan avhjelpe problemene for bønder som holder sauer og kyr.
- Vi ber kornbønder ta vare på halmen. Det kan brukes som grovfôr, sier Bjørkli.
LES OGSÅ: Forsker: - Ekstremtørken vil komme igjen
Kornbonde jubler
På gården Rindsem Nedre i Verdal, på grensen til Levanger, er gårdbruker Håvard Røstad jublende glad for utsikter til en svært god kornavling.
- Det er lenge siden jeg og andre her i nabolaget har hatt utsikter til så gode avlinger som nå. Det er faktisk uvanlig bra, sier Røstad.
Han legger til at det er fælt å skryte når mange av hans kolleger sliter.
- Men det er nå likevel slik det ser ut. I vår var jeg jeg skeptisk, fordi tela satt lenge i jorda. Nå ser det imidlertid ut til å bli veldig bra, sier Verdals-bonden.
Tørke og jerv
Tore Bjørkli understreker at situasjonen er ekstraordinær i Oppdal.
- Der har bøndene et dobbelt problem: Tørke og rovdyr. Det er mye sauehold i Oppdal. Jerven blir erfaringsvis et problem når det nærmer seg høst. Derfor tvinges mange bønder til å hente hjem sauer fra utmarksbeite. Disse dyrene må ha fôr som ellers kunne vært spart til vinteren. Nå tvinges sauebønder til å bruke det lille de har fra årets grasslått til å fôre sauer som hentes ned fra fjellet. Det forsterker problemet med tørken, sier Bjørkli.
- Ingen krise
Bondelaget i det tidligere Nord-Trøndelag bekrefter inntrykket fra landbruksdirektøren. Bondelagene i tidligere Nord- og Sør-Trøndelag er ikke slått sammen.
- I nord-delen av Trøndelag tror jeg vi greier oss ganske bra. Særlig nord for Steinkjer er det godt med gras. Alt i alt ligger det an til å bli en grasproduksjon som er rundt 80 prosent av et normalår, men det er store lokale forskjeller, sier Audhild Slapgård, nestleder i Nord-TrøndAudhild Slapgårdelag Bondelag.
Mandag kveld var det telefonstyremøte i Nord-Trøndelag Bondelag, der virkningene av den varme og tørre sommeren ble gjennomgått.
Selvforsynt med gras
Slapgård sier at enkelte områder ligger an til å bli selvforsynt med grasfôr.
- Alle har mindre grasavlinger enn vanlig, men det er ingen krise. På Høylandet får de kanskje gras til overs. I Stjørdal er det tørt og små avlinger, men også der er det store forskjeller. I resten av nord-delen av fylket ligger det an til å bli forholdsvis normalt, sier Audhild Slapgård.
Glad for krisetiltak
Nestlederen i Bondelaget er glad for tiltakene fra regjeringen for å dempe skadevirkningene av tørken, som særlig rammer landbruket på Østlandet.
- Jeg er glad for krisepakken, særlig at importert fôr skal kontrolleres. Det vil redusere risikoen for at fôr fra utlandet bringer med seg sykdommer og genmodifiserte arter, sier Audhild Slapgård.
Trønderske halmstrå
Slapgård, som selv driver gårdsbruk i Vuku i Verdal, sier at halm fra korndyrking kan bli et bidrag fra Trøndelag til kriserammede bønder på Østlandet.
- Selv om det er forholdsvis greit her i Trøndelag, må vi gjøre det vi kan for å hjelpe våre kolleger sør i landet, sier hun.
Tre uker til høsting
I Verdal er det rundt tre uker til kornbonde Håvard Røstad kan høste 900 mål med bygg og 200 mål med havre. Det er et stort gårdsbruk.
- Før innhøstingen kan det gjerne regne litt, det hadde ikke gjort noe, det. Vi har hatt god nytte av varmen og at det har vært nokså fuktig luft om kvelden og om natta, sier Håvard Røstad, en svært fornøyd kornbonde, mens bønder andre steder i landet fortviler.