Vettet er jevnt fordelt i landet. Derfor må vi også ha tillit til at lokaldemokratiet kan få bestemme mer over egen kommune uten statlig overstyring. Beslutninger fattes ofte best nærmest dem de gjelder, fordi de har kompetanse og kunnskap om lokale forhold og kan fatte kloke beslutninger for utvikling av egen kommune.
I Indre Oslofjord er 71 prosent av strandsonen utilgjengelig for allmennheten
Det gjelder også i strandsonen. For mange distriktskommuner er strandsonen hele livsgrunnlaget, og muligheten til å utvikle strandsonen er også nødvendig for å utvikle samfunnet og nye jobber. Samfunn langs hele Trøndelagskysten lever av havet og trenger tilgang til nettopp havet. Det bør bli enklere å utvikle strandsonen i områder med lavt utbyggingspress.
Alle er enige om at det ikke skal mykes opp i reglene for bygging i strandsonen i områder med høyt utbyggingspress. Men utviklingen av Trøndelagskysten kan ikke stoppe fordi det er høyt press i strandsonen i Indre Oslofjord eller i deler av Trondheimsfjorden. Vi trenger en differensiert forvaltning av strandsonen, og lokale bør få mer makt til å fatte kloke beslutninger uten statlig overstyring.
68 prosent av strandsonen er åpen for allmennheten
Vi mener også det bør utredes om kommunene skal få muligheten til å selv vurdere hvordan de vil følge opp enkelte tiltak som er oppført i strandsonen. I dag har kommunen en plikt til å følge opp tiltak som er ulovlige etter plan- og bygningsloven. Det gjelder helt uavhengig av hvor gammelt forholdet er. De siste årene har mange kommuner satt i gang såkalte strandsoneprosjekt hvor alle eiendommer langs strandsonen gjennomgås.
Mange kommuner bruker mye tid på ulovlighetsoppfølging av tiltak langt tilbake i tid. Ofte er både kart og annen dokumentasjon fra mange tiår tilbake ufullstendige. Det kan føre til at tiltak fra så tidlig som 1950-tallet må omsøkes, i verste fall rives.
Kommunene må bruke mye tid og ressurser på å følge opp tiltak som de kanskje selv vurderer ikke er nødvendig. Bare i Bergen ble det mellom 2009-2012, etter en grundig gjennomgang, avdekket rundt 1400 mulige ulovlige tiltak i strandsonen. I dag over ti år senere står kommunen fortsatt igjen med over 200 ubehandlede saker.
Høyre foreslår derfor å utrede om denne plikten til å følge opp ulovlige tiltak i strandsonen skal fjernes eller tidsbegrenses. Uavhengig av om plikten eventuelt fjernes, vil alltid kommunens mulighet til å følge opp ulovlige tiltak ligge fast. Det må ligge til grunn for utredningen at dette ikke skal være et smutthull for å omgå plan- og bygningsloven. Det skal ikke lønne seg å ta snarveier eller bryte regelverket.
Useriøse aktører som tar seg til rette og bryter loven skal selvsagt ikke få operere uten ansvar. Utgangspunktet skal fortsatt være at ulovlige forhold skal følges opp, og at det ikke er noe amnesti bare fordi det har tatt lang tid før ulovlighetene oppdages. Det er viktig at endring av plikten til å forfølge ulovligheter ikke blir et incentiv for å gjøre noe i skjul. Dette har Høyre tillit til at kommunene fortsatt vil følge opp på en god måte.
Åpner for mer bygging og aktivitet i strandsonene på Frøya og Hitra
Dette foreslår vi for å gi kommunene mer makt og myndighet til å selv vurdere hvordan de skal følge opp disse sakene. Dermed kan kommunene bestemme om de vil bruke tid på å gå gjennom tiltak som ligger langt tilbake i tid, eller å jobbe med de store utfordringene fremover, som å utvikle distriktssamfunn, nye jobber og bolyst. Lokaldemokratiet kan forvalte det ansvaret og fortjener den tilliten.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe