Veksten i norsk økonomi hadde vært lavere uten kvinnenes inntreden på arbeidsmarkedet.
Det er ikke oljen alene som har gjort Norge til «verdens rikeste land». Grunnlaget for vår velstandsutvikling ligger i arbeidet til landets kvinner og menn. Betydningen av kvinners innsats har lenge vært underkjent.
I løpet av én generasjon gikk norske kvinner over fra å være husmødre på heltid til å bli lønnstagere. Denne stille revolusjonen fikk store konsekvenser for hjemmene, samfunnsøkonomien og velferdsstaten, skriver samfunnsøkonom Charlotte Koren i boken «Kvinnenes rolle i norsk økonom», som ble presentert like før helgen.
Hennes hovedpoeng er at store deler av den økonomiske veksten i Norge de siste førti årene skyldes kvinnenes innmarsj på arbeidsmarkedet. Hun viser også hvor mye det ubetalte arbeidet i hjemmene fortsatt betyr. Det er viktig at slike fakta kommer tydelig frem i den offentlige debatten.
Kvinnene har ikke i samme grad som menn valgt å arbeide heltid. Deltidsarbeid er et kvinnefenomen. Det er mest utbredt i omsorgsyrker og blant kvinner med lav utdannelse. Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at hele 40 prosent av sysselsatte kvinner jobber deltid, mens bare 14 prosent av mennene gjør det. Mye av deltidsarbeidet er ufrivillig, fordi arbeidsgivere av ulike grunner ser seg best tjent med deltidsstillinger.
I en tid med mangel på arbeidskraft, er deltidsarbeid ikke gunstig. For den enkelte arbeidstager er deltid karrieremessig og økonomisk uheldig, og får konsekvenser for deres inntekt og pensjonsrettigheter. Økonomisk uavhengighet er grunnleggende for selvstendighet og likestilling mellom kjønnene.
Men fire av fem kvinner i omsorgsyrker arbeider deltid fordi de ønsker det selv, går det frem av en ny undersøkelse fra forskningsstiftelsen Fafo. Begrunnelsen er at de vil prioritere barn, familie og egen fritid fremfor økonomi og karriere. Mange sier at arbeidet er så slitsomt og dårlig organisert at de av den grunn velger deltid.
Ut fra et overordnet perspektiv er det et mål at flest mulig, kvinner som menn, arbeider mest mulig, lengst mulig. Der det er mulig, må det likevel være den enkeltes rett selv å velge hvor stor del av livet lønnsarbeidet skal være.