Heltid skal være hovedregelen i arbeidslivet, mener regjeringen. Vi er enige i det. Likevel tror vi ikke loven de foreslår, er en god løsning på problemet.
Regjeringen la i juni fram flere lovforslag for at vi skal få flere fulltidsstillinger i arbeidslivet. Lovforslaget sier blant annet at arbeidsgivere som lyser ut deltidsstillinger, må dokumentere at det er behov for det. Fagforbundet har nå gjennomført en undersøkelse som viser at sju av ti støtter en slik lov.
Vi tviler ikke på at det er gode intensjoner bak lovforslaget. Det er fortsatt for mange deltidsstillinger i norsk arbeidsliv, både i det offentlige og i det private. Ni av ti pleiemedarbeidere i kommuner og fylkeskommuner jobber for eksempel deltid. Blant sykepleierne er situasjonen blitt litt bedre de siste åra, men i 2021 ble fortsatt bare 60 prosent av sykepleierstillingene utlyst som heltidsstillinger.
Norge trenger flere i fulle stillinger. Mange bedrifter og helseinstitusjoner mangler kvalifisert arbeidskraft, og hvis flere jobber mer, vil kompetansen i arbeidsstyrken bli bedre utnyttet. Siden det er mange flere kvinner enn menn som jobber deltid, er heltid også viktig for likestillingen. I tillegg vil fulltid bety mye for den enkelte. Folk i hele stillinger får sterkere tilknytning til arbeidslivet og bedre økonomi.
Vi må samtidig huske at mange ønsker å jobbe deltid. Undersøkelser viser at 70-80 prosent av de deltidsansatte selv har valgt å jobbe mindre enn hundre prosent. De kan ha svært gode grunner til det.
Flest mulig skal ha rett til full stilling, men denne retten bør ikke føre til at folk får mindre valgfrihet. Vi er bekymret for at en lov om heltidsstillinger kan føre til mindre fleksibilitet, både for den enkelte og for arbeidsgivere i privat og offentlig sektor som har behov for at enkelte jobber deltid.
Det finnes ingen enkel løsning på deltidsproblematikken. Vår bekymring er at loven regjeringen foreslår, ikke vil gi flere hele stillinger, men først og fremst føre til mer byråkrati når deltidsbehovet skal dokumenteres.