Vi som var til stede på urpremieren på «Utburd» i Liv Ullmann-salen under Kosmorama i vår, ble imponert av hvor godt studentproduksjonen av filmstudenter ved NTNU tålte det store lerretet. Ujevnheter i spill og manus ble overstrålt av formidlingstrang og bilder som bar godt nok til at den psykologiske grøsseren funket gledelig godt i fullsatt, vennligsinnet sal.

Fredag kastes «Utburd» ut på dypere vann med kinopremiere i en rekke norske byer. Da må den finne seg i å bli sammenlignet med norske og internasjonale filmer i sangeren. Ut fra premissene den er laget på, er det fortsatt imponerende hva den får ut av begrensede virkemidler. Sett mot mer påkostede, profesjonelle filmer i sjangeren, blir svakhetene mer synlige.

Likevel holder jeg fast ved det jeg skrev i en kommentar etter premieren på Kosmorama: «Det er laget langt dårligere norsk skrekkfilm for mye, mye mer penger». Filmen plasserer seg ganske smart mellom den norske skrekkfilmklassikeren «De dødes tjern»(1958) og 2000-tallets bølge av norsk naturskrekk rundt ungdom på tur.

Her er fem studenter på hyttetur i Bymarka. På ganske raffinert vis kobler filmen en forfatterspires fascinasjon for utburd-myten med en ung kvinnes traume etter samlivsbrudd og abort. Filmens originale motor kunne vært utnyttet enda bedre. Det er den, humoren og bildene som funker best, inkludert regissør og fotografs evne til å gjøre Bymarka skumlere enn vanlig.

Det er vanskelig og kanskje litt urettferdig å bedømme «Utburd» mot filmene den konkurrerer med på kino. Det tjener til dens fordel at den er laget i en sjanger med mye ræl. Dessuten at den har noen gode, ganske originale ideer som gir den forslitte ungdom-på-hyttetur-skrekkfilmen en egen twist. «The Cabin In The Woods»(2012) er opplagt mye bedre, mer skremmende, men på sine premisser får «Utburd – Myten Våkner» til en god del av det den prøver på.