Til sammen er det snakk om investeringer på 20 milliarder kroner i åtte vindparker sør og nord for Trondheimsfjorden.
Over tre år er gått siden Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ga utbyggerne bak vindparkene Storheia og Kvenndalsfjellet i Åfjord, Roan og Sørmarkfjellet i Osen/Flatanger lov til å bygge ut. Statnett fikk samtidig lov til å bygge en ny høyspentledning fra Namsos til Storheia.
I juni 2012 fikk også Geitfjellet, Svarthammeren og Remmafjellet i Snillfjord samt Frøya vindpark med tilhørende høyspentnett ja. Samtlige prosjekter ble klaget inn til Olje- og energidepartementet.
Rekordmange nye vindmøller
Fredag bekrefter energiminister Ola Borten Moe at han sier ja til åtte nye vindparker på Trøndelagskysten. Førstkommende mandag han til Trondheim for å fortelle mer.
Nok til 180 000 husstander
De åtte parkene vil gi 3,7 milliarder kilowattimer (TWh) fornybar strøm i året, tilsvarende årsforbruket til 180000 husstander. Produksjonen tilsvarer omtrent halvparten av det årlige kraftunderskuddet i Midt-Norge, og kan ifølge ekspertene bidra til å utjevne prisforskjellen mellom Midt-Norge og resten av landet.
Til sammen er det snakk om 450 nye vindmøller og en høyspentledning som strekker seg over 25 mil med urørt kystnatur. Til sammenlikning står det 68 vindmøller og spiller i det som i dag er landets største vindpark på Smøla.
Prosjektene som Ola Borten Moe nå sier ja til, vil gjøre Trøndelag til Norges kraftsentrum innenfor vindkraft. Selv om mesteparten av utstyret importeres fra utlandet, vil lokale entreprenører trolig få nok å henge fingrene i når veier skal bygges, fundamenter støpes og utstyr monteres.
Trønderske eiere
Prosjektene kan også gi de to store lokale energiselskapene NTE og Trønderenergi et løft. Gjennom selskapet Sarepta samarbeider de to om tre av vindparkene som nå får ja: Sørmarkfjellet, Roan og Frøya. SAE Vind, som eies av Statkraft og Agder Energi, står bak fire av prosjektene, mens Remmafjellet vindpark i Snillfjord bygges av Zephyr.
Naturvernere, friluftsfolk og fugleentusiaster er neppe like begeistret. Alt fra Turistforeningen via Naturvernforbundet til Norsk ornitologisk forening og Jeger og Fisk har protestert på de massive vindkraftplanene. Noen er mest opptatt av den visuelle forurensningen fra sjøsida. Andre mener at 150 meter høye vindmøller og milevis med anleggsveier raserer turområder de bruker til jakt, fiske og rekreasjon.
Avhengig av subsidier
Også økonomer har argumentert kraftig mot at det investeres milliarder i vindkraft. Prosjektene er helt avhengige av subsidier for å være bedriftsøkonomisk lønnsomme.
Fylkesmannen, Direktoratet for naturforvaltning og Norsk ornitologisk forening (NOF) er blant dem som har argumentert for en samlet plan for vindkraft på Trøndelagskysten, fordi ingen kjenner konsekvensene av en så massiv utbygging. Det er et krav verken NVE, Stortinget eller OED har vært villige til å imøtekomme.
- Vi er ikke prinsippmotstandere av vindkraft. Men vi trenger en samlet plan som sikrer at vindkraftanlegg ikke ødelegger viktig norsk natur, har generalsekretær Kjetil Solbakken i NOF uttalt til NTB.