OL-idretten har mistet sin uskyld. Så mye grums virvles opp at vi tør snart ikke stole på våre egne utøvere.

Avsløringen av statsstøttet russisk juks i Sotsji og et norsk lag som har med seg 6000 doser astmamedisin i bagasjen, gjør noe med idrettens troverdighet.

I denne situasjonen vurderer IOC å ta opp e-sport, eller dataspill, som OL-gren. Er det noe vi ikke forbinder med toppidrett, så er det vel datanerder som sitter foran en skjerm med burger og cola innenfor rekkevidde.

Assosiasjonen går vel heller i retning begreper som lat og overvektig med usunn livsførsel. Mest sannsynlig er dette feilaktig stigmatisering basert på uvitenhet.

E-sport har passert de to laveste trinnene på vei mot å bli en OL-idrett. Nylig var e-sport en slags oppvisningsgren foran OL i Sør-Korea. IOC-pampene må nå vurdere om de skal slippe til dataspillerne i sommer-OL i Paris om seks år.

Les også: Vil leve av å spille et av verdens største dataspill

Fremst i rekken av konfliktfylte spørsmål er dette: Oppfyller dataspill kravene til å være idrett? Vi liker å tenke at idrett skal være fysisk krevende. Enten fordi det har med ekstrem utholdenhet, spenst og styrke å gjøre, eller det handler om presisjon, koordinering og samhandling.

Kan det å hamre på tastene og skyte ned fiender i et dataspill kalles idrett? Å kåre verdens raskeste kvinne og mann gir mening. Likeså hvem som hopper høyest og kaster lengst og hvilken nasjon som er best i volleyball og fotball. Men hvilken nasjon er best i dataspill? Tanken skurrer kraftig hos noen av oss.

E-sport har i det minste en fellesnevner med alle andre idretter: Konsentrasjon. Dessuten er dart og biljard tatt inn under idrettens paraply. Det samme gjelder sjakk i mange andre nasjoner.

Les også: Tiller videregående vil lære elever Counter-strike

Når jeg blar i Eurosports OL-kanaler kommer jeg til en som sender e-sport til alle døgnets tider. Her går det hardt for seg. Dataspill som Star Craft skildrer krig, vold, eksplosjoner og drap med mennesker som slåss mot romvesener i en futuristisk verden.

IOC-president Thomas Bach har sett det samme som meg. Han fastslo nylig at e-sport er i konflikt med olympiske verdier som ikke-diskriminerende, ikkevoldelig og fredelig. Bach tømte en kald bøtte vann i hodet på spillere som drømmer om å vinne olympisk gull.

En annen utfordring er mangelen på organisering og troverdighet. E-sport har betydelige problemer med at «alle» doper seg. Avdekking av juks og kampfiksing bør også bekymre IOC.

E-sport bryter radikalt med idrettens grunnleggende prinsipper. Idrettens særforbund eier tradisjonelle idretter, men utviklingen av e-sport drives av tunge internasjonale konsern med kopirettigheter.

Opptatt av debatt? Les også: «Trenger ikke frykte» sto det, men frykten tok meg bare sterkere

Her er det noe som skurrer veldig mot vår tradisjonelle opplevelse av en idrettsorganisasjon.

IOC var overraskende positiv til e-sport i sommerens toppmøte i Lausanne. Uttalelsen fokuserte på ungdom, stor utbredelse og en ny plattform for den olympiske bevegelse. De konkluderer også med at utøverne må trene og forberede seg som idrettsutøvere i tradisjonelle idretter.

Når avgjørelsen nærmer seg vil nok noen påminne Thomas Bach at han selv var OL-utøver i fekting, en idrett med en fortid knyttet til kamp, vold og ufred.

E-sport opplever enorm vekst og er i ferd med å bli en publikumssport både live og på tv. IOC skjeler nok til at dataspill fenger ungdom som organisasjonen har mistet grepet om. NBC mistet ni prosent seere på sine sendinger fra 2012 (London) til 2016 (Rio), selv om sendetiden for Rio passet det amerikanske markedet bedre. Tallene fortsetter å stupe for vinter-OL.

Mer debatt: OL-følelsen daler ut over i «OL-kveld» og jeg får følelsen av å være med på et dårlig nachspiel

TV-rettighetene er IOCs viktigste inntektskilde. Organisasjonen kan spise mange kameler for å vinne gunst hos en ny generasjon.

E-sport kan injisere ny energi i en organisasjon som skriker etter fornyelse. Selv om de ikke ser ut som, eller kler seg som idrettsutøvere, driver de hjernekonkurranse på høyt plan.

Dessuten har dataspill den vesentlige fordelen at kvinner og menn konkurrerer på lik linje. I e-sport er det ikke uvanlig at jenter slår guttene.

Hvor stor økonomiske gevinst må til for å overtale aldrende IOC-representantene til å åpne for en så belastet aktivitet?

Vi som sitter fast i en forstenet oppfatning av hva idrett er, bør forberede oss på andre tider, for dataspillerne kan tilføre alt IOC trenger:

Fornyelse, unge seere og penger, store inntekter.

Hør våre kommentatorer snakke om bioteknologi, kulturkamp, sjakk og OL

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter