40-årsgaver kan brukes til mangt. Også på en dannelsesreise til Togo for å støtte en mann jeg møtte på bryllupsreisen min på Rivieraen.

I fjor sommer fylte jeg 40 år og de som kjenner meg godt vet at jeg elsker å ha bursdag. Jeg, som har en ekstremt ekstrovert adferdsprofil, får masse energi av å bli sett ved slike anledninger. Når jeg nå rundet 40, er det jeg som skal se. Jeg skal se hvordan livet i Togo er. Hvorfor ble det sånn?

Til tross for at jeg elsker bursdager, så er jeg ikke opptatt av gaver. Jeg bor i verdens rikeste land, der jeg har en fin jobb, et fint hus, en bil og ei hytte ved sjøen. Personlig er jeg ikke typen som er spesielt opptatt av materielle ting, men søker på nysgjerrig vis rundt omkring på jakt etter noe med mening, opplevelser og mennesker som kan lære meg noe nytt.

Jeg samler på opplevelser, putter dem inn i hjertet mitt, koser meg med dem og deler med dem som står meg nær.

På bryllupsreisen til min mann og meg i 2008 på kysten av Frankrike, var vi åpne for nye opplevelser. Er man åpen så skjer det saker og ting.

På en helt tilfeldig spasertur, i en helt tilfeldig valgt liten kystby ble min mann og jeg, helt tilfeldig, invitert på en åpningsfest av et nytt hotell.

Festen var en opplevelse i seg selv med høy champagneføring, DJ fra Moskva, modeller fra Paris, oppstrammede fruer fra Monaco og en iskunstner fra Togo. Og oss.

Fikk du med deg kronikken som krever at NTNU skal si unnskyld?

Mens min mann danset med lange, tynne modeller fra Paris til rytmer fra Russland, sto jeg i en fascinerende dialog med en interessant fyr fra Togo som var verdensmester i iskunst.

Hva i all verden får en mann fra en liten republikk i Vest-Afrika til å flytte derfra for å jobbe med å lage fantastiske kunstverk av is, som i tillegg er så forgjengelig?

Vi utvekslet telefonnummer den natten og det var starten på et langt vennskap med gjentatte besøk både i Frankrike, Monaco og Trondheim.

Les også Snorre Valens kommentar: «18.000 mennesker har fått færre muligheter, mindre håp, og tyngre liv»

Vår venn, Mario fra Togo har ved gjentatte anledninger fortalt hvordan han jobber med å lage de mest spektakulære skulpturer for de rike på Rivieraen (og for selveste fyrsten av Monaco) for å tjene til livets opphold og for å kunne gi noe tilbake til sin familie og sitt lokalsamfunn i hovedstaden Lomé i Togo.

Der har han flere prosjekter for barn, utdanning og innen eiendom. Han har invitert oss flere ganger til Togo, men det har ikke passet. Før nå.

Jeg ønsket meg pengegaver av dem som kom for å feire meg i 40-årsdagen min. Penger som jeg vil bruke på Marios prosjekter i Togo. Da jeg fortalte Mario dette, så ble han både rørt og glad, og inviterte meg på nytt til hjemlandet sitt.

Etter å ha vurdert det (i noen minutter) bestemte jeg meg for at tiden er kommet. I tillegg så bestemte jeg meg for at dette er en opplevelse jeg vil dele med mine nærmeste. Jeg vil ha med min sønn på 11 år. Han har en overflod av leker, kjøper seg dyre playstationspill for bursdagspengene sine og bor i en trygg og skjermet by med bekymringer som handler om når han skal få den neste iPhone 6. Gutten min trenger å se hvordan andre barn lever.

Les også Signert-kommentaren: Full texas i underlivet

Og så inviterte jeg med pappaen min, som selv fylte 70 i fjor. Pappa er bereist og har vært over hele verden i løpet av sin arbeidskarriere, men han har heller ikke sett Afrika fra det perspektivet som nå venter oss, som gjør at jeg kan bidra til at også han opplever noe nytt.

Min pappa, min sønn og jeg planlegger nå vår dannelsesreise til Togo for å overbringe gaven jeg fikk i anledning 40-årsdagen min.

Vi ser frem til å reise med åpenhet, nysgjerrighet og en følelse av å ikke vite hva som møter oss, men vi har en plan om å gjøre en forskjell.