Regjeringen må tenke nytt rundt hvordan man kan bygge bedre og billigere. Da må dagens løsning med Statsbygg som eneste byggherre for universitetene utfordres.

Regjeringen har sett seg lei på at store statlige byggeprosjekter både er svært dyre per kvadratmeter bygd, og at de oftest blir adskillig dyrere enn forespeilet når prosjektene ble vedtatt. Campussamling ved NTNU ble derfor kuttet med seks milliarder kroner etter en noe overraskende bestilling fra regjeringen og etterfølgende føringer i revidert nasjonalbudsjett. Men spørsmålet er: Kan ikke regjeringen tenke litt annerledes om hvem som skal få bygge disse prosjektene for staten, slik at man kan få mer igjen for de milliardene som nå bevilges?

NTNU og Statsbygg har etter bestillingen fra regjeringen sett på ulike varianter av det opprinnelige campusprosjektet for å kutte kostnader. Alternativ to som regjeringen nå har valgt, er billigere, men det gir ikke samme måloppnåelse som det opprinnelige forslaget. De seks milliardene som er avsatt til campussamling, er også ca. to milliarder mindre enn hva Statsbygg og NTNU har kostnadsberegnet dette alternativet til.

Campussamling ved NTNU er ikke et lokalt prosjekt som kun handler om å flytte ansatte og studenter fra Dragvoll ned mot Gløshaugen, men et nasjonalt prosjekt som skal bidra til at NTNU, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, kan drive enda bedre undervisning, forskning, innovasjon og formidling.

Dette er viktige bidrag til grønn omstilling og jobbskaping i tiden fremover. Derfor har Næringsforeningen i Trondheimsregionen aktivt engasjert seg i campussamlingen. Og derfor synes vi det er særdeles uheldig at regjeringen i iveren etter å få ned byggekostnadene også er villig til å redusere ambisjonsnivået for campussamlingen.

Næringslivet er selvsagt også bekymret for galopperende byggekostnader og store kostnadsoverskridelser, og er enig i at man må ha et kritisk blikk både på kvadratmeterpriser og kostnadsrammer. Regjeringens ønske om å få ned kostnader på statlige byggeprosjekter, fremstår imidlertid som en dårlig skjult kritikk av Statsbygg som byggherre. Er det ikke da naturlig å se på om andre aktører kan stå for hele eller deler av byggingen?

Næringslivet er spesielt opptatt av at Innovasjonssenteret på campus blir realisert som planlagt. Det vil være en viktig koblings- og utviklingsarena for akademia og næringsliv som skal bidra til innovasjon, grønn omstilling og fremtidens arbeidsplasser. I og med at dette senteret ikke bare er for NTNU, men også for samarbeidspartnere, er det kanskje naturlig at det bygges av andre enn Statsbygg?

Offentlig privat samarbeid om store byggeprosjekter har fungert godt. Det finnes en rekke eksempler på at andre aktører enn Statsbygg har stått bak gode undervisnings- og laboratoriebygg for universitets- og høyskolesektoren.

Lysholmbygget for lærerutdanningen på Kalvskinnet og Tullinkvartalet for juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, bygd av henholdsvis Reitan og det børsnoterte Entra, er to nylige eksempler. Begge steder er universitetene langsiktige leietakere, i bygg som private har bygget spesifikt for disse fagmiljøene.

Vi er helt sikre på at mange solide eiendomsaktører mer enn gjerne vil være med og konkurrere om å bygge og drifte nye campusbygg for NTNU. Da kan det godt hende at en får mer igjen for de seks milliardene enn om Statsbygg alene skal stå for byggingen. Og kanskje flere av målsettingene ved det opprinnelige campusalternativet dermed kan oppnås.

Skal vi løse utfordringene som verden står overfor, må vi satse mer på forskning og utdanning. Ny campus ved NTNU er en viktig del av dette. Erfaringer fra andre større byggeprosjekter viser at det er fullt mulig å finne løsninger som ivaretar både måloppnåelsen for prosjektet, kvaliteten på det som bygges og reduserer byggekostnadene, ved å trekke entreprenørene med i tidlig fase.

Regjeringen må tenke nytt rundt hvordan man kan oppnå målsettingene og samtidig bygge billigere. Da må dagens løsning med Statsbygg som eneste byggherre for universitetene utfordres. Å ikke gjøre det, kan bli adskillige dyrere for Norge på sikt.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe