Thore K. Aalberg tar til orde for at demens kan forebygges og stoppes med kost. Studiene han viser til holder ikke mål.
Under «Min hjertesak» i Adresseavisen 11. juli, tar Thore K. Aalberg til orde for at demens ikke bare kan forebygges, men også stoppes og til og med reverseres. Aalberg henviser til Dale E. Bredesen, en amerikansk lege, forsker og professor i nevrologi. Bredesen er forfatter av bøkene «alzheimer kuren» og «Stopp alzheimer» som beskriver programmet og forskningen det bygger på. Flere av faktorene det pekes på i programmet, er kjente risikofaktorer for demens. I WHOs «Risk reduction of cognitive decline and dementia» er faktorer som høyt alkoholkonsum, overvekt, fysisk inaktivitet, høyt blodtrykk og røyking nevnt blant livsstilsrelaterte risikofaktorer. Å senke blodtrykket, slutte å røyke, ha et moderat alkoholkonsum, være i fysisk aktivitet og holde normal vekt, vil være helsefremmende. Likeledes å behandle reversible årsaker til kognitiv svikt med for eksempel tilskudd av vitamin B 12 ved mangel.
Man blir ikke frisk av demens, men kan vi fortsatt ha gode øyeblikk?
Ifølge WHO anbefales Middelhavskost til voksne med normal kognitiv funksjon for å redusere risiko for kognitiv svikt og demens. Kostholdsdelen i programmet til Bredesen er derimot ikke i tråd med et helsefremmende kosthold eller Middelhavskost. I korte trekk går Bredesens kostholdsprogram ut på å fremme fettforbrenning gjennom lavkarbokost, utelate gluten og melkeprodukter i størst mulig grad og ta kosttilskudd for å optimalisere vitamin- og mineralnivåene utover normalområdet. Når et matkonsept oversettes fra en kultur til en annen, må det ses i lyset av den kulturen det skal brukes i, og ut fra behovene og utfordringene til målgruppen som skal følge det. Karbohydratrik mat som brød og poteter, utgjør en stor andel av det norske kostholdet. Brød og poteter er matvarer helsemyndighetene anbefaler oss å spise mer av, og karbohydrater er vår største energikilde. Melk og melkeprodukter har også en sentral plass i norsk kosthold, og er vår viktigste kilde til kalsium.
Selv om eldre har lavere energibehov enn yngre voksne, er behovet for næringsstoffer like stort, og i noen tilfeller høyere. Eldre generelt, og eldre med demens spesielt, er sårbare grupper med økt risiko for utvikling av underernæring. I den nylig publiserte «Faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæringۛ» fra Helsedirektoratet, er personer med demens nevnt som en gruppe med særlig høy forekomst av underernæring. I eldrereformen «Leve hele livet» er et av målene med innsatsområdet «Mat og måltider», nettopp å forebygge underernæring. Kostholdsprogrammer som avviker fra matkulturen og -tradisjonene målgruppen er vant til, og som utelater gode kilder til viktige næringsstoffer, kan ha flere uheldige konsekvenser. Tilgjengeligheten av matvarer som inngår i programmet, kan være begrenset. Kostholdet kan fordyre matbudsjettet og gå utover det sosiale fellesskapet omkring måltider. Sett i lys av kostholdets betydning for livskvalitet hos eldre, kan dette være uheldig. Erfaring viser også at etterlevelse av slike programmer er vanskelig å opprettholde over lengre tid.
Nobelprisvinnerne skal løse alzheimer-gåten
Bredesens kostkonsept følger ikke anbefalingen om et helsefremmende kosthold i tråd med nasjonale og internasjonale anbefalinger for eldre, og kan utsette målgruppen ytterligere for feil- og underernæring. Til sammenligning advarer «ESPEN guideline on clinical nutrition and hydration in geriatrics» mot strenge kostregimer overfor eldre med for eksempel diabetes av hensyn til nettopp den økte risikoen for underernæring. Det er ikke funnet forskningslitteratur som har vist at kosttilskudd kan forebygge, utsette eller behandle alzheimer. Dette understøttes av både tidligere nevnte WHOs retningslinjer og The Lancet Commision sin rapport «Dementia prevention, intervention, and care» samt «Nasjonal faglig retningslinje demens» fra Helsedirektoratet. Kvaliteten på de tre studiene som ligger til grunn for Bredesens program, er gjennomgått i tidsskriftet Lancet Neurology, hvor en rekke metodiske svakheter avdekkes. Blant annet er diagnosekriterier ikke brukt for inklusjon, og gjør det usikkert om deltakerne faktisk hadde alzheimer. Når det verken er informasjon om hvordan tester ble gjennomført eller evaluert, vet man heller ikke om endringene det vises til, skyldes faktiske endringer som følge av programmet, tilfeldig variasjon eller andre forhold. Når man samtidig vet at forfatteren tjener penger på salg av bøkene, programmet og laboratorietester i tillegg til kurs og kosttilskudd, er åpenbare kommersielle interesser i spill.
– Vi må gå så hardt at vi bare kan si ja eller nei
Innvendingene trekker påliteligheten av dokumentasjonen for påstandene om effekter av ernæring på alzheimer, sterkt i tvil. Viktige prinsipper i kostveiledning og ernæringsbehandling er at den er kunnskapsbasert og personsentrert. Det skal foreligge dokumentasjon på kliniske effekter og den aktuelle kostformen tilpasses personens preferanser og vaner. Før man kan gå til det drastiske skritt det vil være å foreslå en så restriktiv kost, trengs større og lengerevarende studier av bedre kvalitet enn det Bredesens program bygger på. I møte med mennesker med progredierende, uhelbredelige sykdommer, som gjør dem lett mottakelige for påstander om forventede, gunstige effekter av ulike tiltak, lyser en etisk «Vær varsom plakat». Pasientene bør møtes med informasjon basert på eksisterende kunnskap. Anbefalinger uten vitenskapelig belegg blir å kaste blår i øynene på sårbare personer.
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!