Når Elgeseter gate skal oppgraderes og gjøres til en mer miljøvennlig gate, må vi også se på hvilke miljøverdier gaten har i dag, og forsøke å ivareta disse. Gaten har mye aktivitet og høy synlighet, med arkitekturen som en ramme.
Blant bygningene som utmerker seg er Elgesetergate 30b, som både er et landemerke og en historisk og visuelt positiv identitetsskapende markør ved innfarten til byen fra sør. Ved å bryte opp en ellers rett og monoton kjørebane, fungerer bygningen som en byport. Det er en bygning som byens befolkning har et forhold til, noe som gjenspeiles i det siste årets mange utspill i pressen. Elgesetergate er den røde tråden i den såkalte «Kunnskapsaksen», som er navnet på det brede beltet med funksjoner og institusjoner som utgjør kjernen i Trondheim som teknologi- og kunnskapsby. Trondheim har en hundreårig historie som attraktiv studieby. Med sin synlighet i gatebildet og den historiske bruken som studentbolig er Elgesetergate 30b et miljøskapende, forskjønnende og, ikke minst, for studentbyen Trondheim, et symbolsk viktig innslag i gatebildet. Studenterhjemmet i 30b er med å fortelle historien om Trondheim som kunnskapsby, og bygningen kan få en funksjon for studentbyen Trondheim også i fremtiden.
Som historisk byggverk har bygården Elgesetergate 30b det som på fagspråket ofte betegnes som «høy antikvarisk egenverdi». Bygården ble tegnet av arkitekt Peter O. Digre og oppført for byggherre John O. Forseth i jugendstil, sent i denne stilperioden (1914). Den har bevart svært mye av sin opprinnelighet. Etter at første etasje ble bygget om til butikk (for fru Skjervold i 1921), er så godt som ingenting endret i fasadene. Den er faktisk en av de svært få av de eldre murgårdene i Trondheim som fortsatt har de aller fleste av sine originale vinduer inntakt. I tillegg til å ha arkitektonisk verdi i seg selv, er Elgesetergate 30b særdeles viktig for bygningsmiljøet langs Magnus den godes gate. Fra denne vinkelen, som får lite oppmerksomhet i all fokus på den nord-sørgående gjennomgangstrafikken, er bygningen en avgjørende brikke i et fint historisk gatemiljø med sammenhengende murgårdsbebyggelse, og der tre av fire gamle hjørnegårder står i krysningen med Elgesetergate. Gode tverrforbindelser, både funksjonelle og visuelle, blir viktige når Campus og Teknoby skal smelte sammen i Kunnskapsaksen.
Elgesetergate 30b representerer et av Trondheims mest opprinnelige og dermed best bevarte jugendstilbygninger. Trondheim er en jugendstilby, med nesten like mange jugendstilbygninger som Ålesund og Riga. En av grunnene til at Trondheim har mange bygg fra den perioden denne stilen var populær, var at Trondheim ikke ble hardt rammet av det såkalte «Kristianiakrakket» i 1899, som i hovedstaden og i Bergen brakte bygging til en stillstand. Etter en liten nedtur opplevde Trondheim en byggeboom fra 1903. Byggevirksomheten i Trondheim fortsatte med høy aktivitet frem til begynnelsen av 1. verdenskrig, da hele Norge opplevde en sterk nedgang i nybygg. Da byutviklingen for alvor tok seg opp igjen etter annen verdenskrig, hadde funksjonalismens byggemåter og byplanidealer fått fullt gjennomslag. Privatbilismen muliggjorde en byvekst med stor spredning. Elgesetergate 30b ligger, på samme måte som Ilevollen, som et viktig spor på en tenkt byutvikling fra den tidlige urbanismens tidsalder, en utvikling som ikke kom.
Som bygning viser Elgesetergate 30b ingen symptomer på å være i en kritisk tilstand av forfall, snarere fremstår dette som en bygning av svært høy teknisk og håndverksmessig kvalitet. Bygningen viser alle tegn på å være svært solid bygget, den viser ingen tegn på setninger, fuktskade eller svekkelse i konstruksjon. Skader og slitasje som kan påvises i det ytre er nok av liten betydning for bygningens bestandighet. For en slik bygning er denne typen slitasje først og fremst kosmetisk, enn så lenge.
Gamle bygninger er en ressurs. De er en bruksressurs og en gjenbruksmulighet. Et 100 år gammelt bygg har verdi gjennom den teknologiske og håndverksmessige kunnskapstradisjon de representerer og ved å ha bevist sin bestandighet. Når vi planlegger miljøvern for fremtiden glemmer vi ofte at kulturminnevernet og bygningsvernet er en del av miljøfamilien. Gjenbruk av gamle bygninger er svært ofte godt miljøvern!
Elgesetergate 30b har høy bruksverdi. Den har store og romslige leiligheter der flere av soverommene er mot sidegate og bakgård. I en by som der fortetting er en overordnet målsetting for byutviklingen fyller gården et åpenbart behov, både for boligkvadratmeter, og for aktivitet på gateplan. Med nr. 30b i behold i den nye miljøgaten Elgeseter gate, vil en oppnå både fortetting, bevaring og styrking av gatemiljøet. Bygningen kan fylle flere funksjoner, ikke minst for studentbyen Trondheim. Her ligger det for eksempel til rette for studentleiligheter i øvre etasjer, og publikumsrettet aktivitet på gateplan. Dersom et bygg reguleres inn også på nabotomten i nord, vil denne effekten kunne dobles.
Reguleringsplan for Elgesetergate er for tiden under utarbeidelse, og det er fortsatt mange uavklarte forhold. Flere av alternativene for Elgeseter gate lar seg gjennomføre med 30b stående. En løsning med både ny og bedre Elgeseter gate, og med bevaring av 30b er mulig!