Med stor forundring og oppgitthet leser vi Arbeiderpartiets svar på Aid Raja (V) sitt utspill der han ber om et strengt regulert system for omsetning av cannabis. Rune Olsø sitt svar i Adresseavisen peker seg ut som spesielt svakt. Han hevder Solberg II-regjeringens foreslåtte rusreform vil gjøre heroin tilgjengelig for barn. Han spør retorisk om vi skal slutte å straffe grovt ran også. Vi setter en strek i debatten nå. Heretter må vi kunne forvente mer redelighet.

Det finnes nemlig ingen seriøse stemmer i rusdebatten som vil legge til rette for at barn og unge skal bruke mer rusmidler. Dette omfatter alt fra alkohol til tobakk, cannabis og heroin. Det burde ikke vært nødvendig å påpeke, men man kan ikke sammenligne inntak av et rusmiddel med væpnet ran. Å innta et rusmiddel kan ha et skadepotensiale for den som tar rusmiddelet. Å rane noen er å bruke våpen og vold mot et annet menneske. Når Olsø sammenligner vold med inntak av rusmidler, bidrar han til stigmatisering av utsatte grupper.

Vi noterer oss at grepet til Ap er å blande sammen avkriminalisering av rusmiddelbruk og legalisering av cannabis, fordi Raja ber om begge deler. Det kan synes effektivt, men det er uansett feil å fremstille det som at noen av delene vil gi «fri flyt av narkotika» blant barn og unge. Det er ingen som har bedt om en uregulert godteributikk, hvor det er fritt frem for alle til å tylle i seg av usunne varer. Slik er det imidlertid i dag under regimet som Olsø forsvarer.

Olsø bør huske at en tredjedel av landsmøtet til Ap støttet avkriminalisering, og at deres søsterparti i Tyskland går nå inn for regulert omsetning av cannabis. Vi tviler på at noen av dem ønsker fri flyt av rusmidler blant ungdom, men heller at de har sett på kunnskapsgrunnlaget og konkludert med at dagens politikk er tidenes feilinvestering i straff. Og at det finnes bedre måter å regulere cannabis på enn å ha fullstendig uregulerte marked som er kontrollert av organiserte kriminelle.

Vårt utgangspunkt her er at rusmiddelbruk (uansett rusmiddel) blant barn og unge bør ses i et helseperspektiv ettersom all rusmiddelbruk har skadepotensiale for dem. Derfor mener vi det er viktig at de får faglig fundert helsehjelp av høy kvalitet når de har behov for dette. Ikke straff.

Vi er også bekymret for sårbar ungdom. Ungdom som kan ha vært utsatt for alvorlig kriminalitet, som har emosjonelle utfordringer, utfordringer på skolen, utfordringer med mobbing, og vansker med å passe inn i samfunnet. Mange som utvikler rusavhengighet, har opplevd seksuelle krenkelser og overgrep fra voksenpersoner da de var unge. Olsøs bekymring for krenkede ungdommer er prisverdig, men det finnes ingen faglige argumenter for å møte disse ungdommen med straff eller trussel om straff.

Nyere forskning peker på at ungdom som eksponeres for justissektoren, har forhøyet sannsynlighet for å utvikle antisosial og kriminell atferd senere i livet. Samtidig konkluderer den samlede forskningslitteraturen på at man ikke kan hevde at avkriminalisering (eller legalisering av cannabis) fører til økt bruk. Følgelig kan ikke utbredelse av bruk i Norge tilskrives straffepolitikken vi deler med de fleste andre land.

Trolig påvirkes rusbruk av mange faktorer i samfunnet. Samtidig som straff ikke har noen positiv effekt, rammer den sosialt skjevt. Risikoen for straff er syv ganger høyere for ungdom der foreldrene har mindre enn fire års høyere utdanning enn for ungdom der foreldrene har mer enn fire års høyere utdanning.

Olsøs insistering på å straffe og stigmatisere arbeiderklassens barn, savner faglig forankring og strider med sosialdemokratiske verdier. Trolig er det denne stigmatiseringen som har muliggjort politiets systematiske lovbrudd mot brukerne i alle år. Olsøs politikk vil gjøre det vanskeligere å be om hjelp og løsningene hans vil skyve flere ut av samfunnet. Vi ønsker bare det motsatte. Et samfunn der alle skal med.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe