Bildene norske dyrevernsaktivister gir til media er på ingen måte representative for tilstanden på norske pelsdyrgårder.
Sertifiserte gårder - tett oppfølging og kvalitetskontroll, gir god dyrevelferd. Når NRK og andre videreformidler bilder av skadde og syke dyr, er det ikke vanskelig å forstå at folk blir skeptiske til pelsdyroppdrett. Næringens holdning er helt klar: har man ikke god dyrevelferd på gården, har man ingen ting i vår næring å gjøre. Derfor har de som har gale holdninger til dette mistet sertifikatet sitt. De som ikke driver skikkelig, skal ikke få lov til å drive med pelsdyr. At aktivistene snur dette på hodet, er ikke mer enn man kan forvente. Men at vår statsbærende mediekanal, NRK, ikke er villige til å forstå poenget,
- det, er forstemmende.
Dyrevelferden i norske pelsdyrgårder har bedret seg betydelig de siste årene. Avlsarbeid tar tid, men vi jobber riktig og målrettet, og det gir resultater. Noe som mattilsynet også bekrefter i sine konklusjoner. Bildet dyrevernaksjonistene tegner av næringen gjennom sine ulovlige aksjoner og innbrudd på gårdene, er rett og slett galt.
Og, som om ikke det var tilstrekkelig, de utsetter dyra for fare.
Dyrevernaktivistene Frivik og Kleveland utaler at Høyre og andre som vil innhente fakta om norsk pelsdyrnæring – IKKE bør besøke norske pelsdyrgårder. Dette avslører at det ikke er fakta de er opptatt av, men propaganda. Vi som driver i denne næringen ønsker derimot politikere og andre velkommen til å avtale et besøk på en pelsdyrgård, slik at de selv kan danne seg et bilde. Alle er velkomne, når som helst, hvor som helst, men gjennom åpne porter og i dagslys.
I Dagsavisen 5. november skriver lederen i Unge Høyre at norske pelsdyroppdrettere bør miste subsidiene. Norsk pelsdyrnæring får svært lite subsidier. I 2011 eksporterte norske pelsdyroppdrettere for 350 millioner, noe som er omtrent ti ganger så mye som næringen får samlet i støtte og som bidrar til skatteinntekter. Årets omsetning ser ut til å havne på om lag 450 millioner. Vi snakker rett og slett om friske penger inn i kassa, og en del av norsk landbruk som faktisk tjener penger.
Ellers er det vår oppfatning at det må være fagmyndigheten som gir grunnlaget for å vurdere kvaliteten i næringens dyrehold, ikke tilfeldige bilder tatt av aksjonister. Gjennomganger fra Mattilsynet viser at de ved tilsyn på gårder landet over finner svært få tilfelle der de krever avliving/behandling av dyr. I snitt utgjør dette langt under en promille av dyrene.
Selvsagt skulle vi gjerne vært også disse enkelttilfellene for uten, men dessverre er det ikke mulig i noe dyrehold å komme helt ned på null. Enhver som har husdyr eller kjæledyr vet at sykdom og skader alltid vil kunne forekomme. Debatten rundt pelsdyrnæringen er tatt fullstendig ut av proporsjoner. Den har endt opp som perspektivløst og sterkt fordreid babbel. I beste sendetid. Anført av dyrevernere og fulgt opp av NRK som bidrar med et så lysende eksempel på kampanjejournalistikk at det burde vært pensum i enhver journalistutdanning. Resultatet er at det etterlatte inntrykket av pelsdyrnæringen er helt feil. Tilbake står en maktesløs næring og en uthengt yrkesgruppe som må bære en kollektiv avstraffelse vårt samfunn sjelden har sett maken til. Her må alle pelsdyroppdrettere bære åket fordi noen få har forsømt seg. Det er på tide å ta fingrene ut av ørene og gjøre et forsøk på aktiv lytting. Høre etter i et forsøk på å forstå. Vi lever i et kunnskapssamfunn. Som næring forlanger vi at de som skal ta beslutninger gjør det på grunnlag av kunnskap, og ikke føleri eller populistiske reflekser hver gang man får stukket en mikrofon opp under nesen.
Vi ser også at NRK lokalt har en helt annen vinkling på saken, og at de forsøker å slippe til vår side av saken uten å legge føringer på inntrykket som blir sittende igjen.
Dersom våre politikere virkelig vil legge ned næringen, må de i anstendighetens navn vurdere dyrevelferden av alt dyrehold og ikke bare hold av pelsdyr. Dersom det blir hva som er hensikten med dyreholdet, om det går til klær eller mat, og ikke dyrevelferden som blir lagt til grunn blir det etisk galt i mine øyne. Da kan man i alle fall stille spørsmål med hensikten med mange typer dyrehold her i landet.
Noen ser kanskje for seg at vår næring nå burde lagt oss flate som ark, bedt om godt vær og lovet bot og bedring. I stedet velger vi å stå opp for det som er fakta. Kjempe for å få fram sannheten og realitetene og stolt hevde vår rett til å jobbe videre for god dyrevelferd for de fine dyra våre som vi, tro det eller ei, virkelig bryr oss om.