Gidder vi å bry oss om mennesker som dør av sult? Vi har tross alt annet å bruke tid og penger på.

Hungersnød før: Dette bildet av barn nær sultedøden, avføring og oppkast er fra et barnehjem i Port Harcourt i Biafra i januar 1970. Foto: Dennis Lee Royle, Ap

Hungersnød var et kjent uttrykk fra 1960-tallet og frem til 1990-tallet. Jeg har et vagt minne om TV-bilder av utsultede Biafra-barn med oppsvulmede mager og en million fluer i ansiktet. Biafra er en region som prøvde å løsrive seg fra Nigeria i 1967. Opprøret varte i knapt tre år. Resultatet ble hungersnød og massedød. Senere har vi sett tilsvarende sultkatastrofer andre steder i Afrika, blant annet i Somalia og Etiopia.

LES OGSÅ: FN slår alarm: 20 millioner trues av hungersnød

Mange av dagens barn og unge har knapt hørt uttrykket hungersnød, og tv ser de ikke på. I 2017 burde det egentlig ikke være mulig at mennesker dør av sult. Likevel fører krig, konflikt, dårlig ledelse, ekstrem fattigdom og klimaendringer til at mange mister livet på grunn av matmangel.

LES OGSÅ: Danmark gir ekstramillioner til sultofre

Ifølge FN er det nå 20 millioner mennesker i Jemen, Somalia, Sør-Sudan og Nigeria som trues av hungersnød. Verst er situasjonen i Jemen, der 12 millioner mennesker har akutt behov for mat. FN kaller det som skjer den verste sultkatastrofen i verdensorganisasjonens historie. FN ble etablert i 1945. Det vil si at verden nå er uinteressert vitne til den verste hungersnøden siden andre verdenskrig.

LES OGSÅ: Folket sulter, presidenten ble milliardær

FN har laget en formell definisjon for å gradere alvorligheten i en humanitær katastrofe. Hungersnød er den mest alvorlige graden av matmangel. Uttrykket blir brukt når over 30 prosent av barna lider av akutt underernæring og minst fire per 10000 barn dør av sult hver dag.

LES OGSÅ: Ingen norske ekstrabevilgninger  til sultofre

Den humanitære katastrofen i de fire landene har noen fellesnevnere: Det kommer altfor lite internasjonal hjelp, katastrofene er delvis menneskeskapt, og problemene kan løses. FNs nødhjelpssjef, Stephen O’Brien, sier det er behov for 38 milliarder kroner før jul for å hindre massedød. Om hjelpen kommer, er avhengig av deg og meg. Vi kan gi, og vi kan påvirke regjeringer til å gi.

Folk i Norge og resten av den rike verden har etablert filtre som gjør at vi kan stenge ute verdens elendighet. Det finnes i dag ingen verdensopinion for å bekjempe akutt nød, tilsvarende den som på 1980-tallet ga et krafttak for mat til Afrika. Dét kan være årsaken til at FN sliter med å samle inn penger. Norge var nylig vertskap for en giverkonferanse for områdene rundt Tsjadsjøen, i grenseområdene mellom Nigeria, Niger, Tsjad og Kamerun. Til nå er det gitt bare en tredel av det FN mener trengs.

Hva skal til for at den rike del av verden blar opp? Hvor mange må dø før det kommer hjelp som monner? Selv om årsaken til hungersnøden delvis er krig, konflikt og dårlig ledelse, bør verdens lojalitet ligge hos ofrene, de som ikke har noe skyld for kuler og granater. Som vanlig er barna de aller mest sårbare ofrene og de som lider mest. De kan verken klandres for klimaendringer, krig, konflikt eller korrupte ledere, men de aller yngste trenger verdens hjelp.

Har vi tid til å bry oss? Det er tross alt ikke mange uker til påske. Da må vi bestemme hvor vi skal dra, hvilke nye ting vi må kjøpe og ha med oss på påske-fjellet, til påskesyden, eller i påskestorbyen. Og hvilke viktige lokale, regionale og nasjonale samfunnsspørsmål krever din og min oppmerksomhet akkurat nå?

Vi trenger nye solbriller, kanskje noen sko til våren. Selv burde jeg hatt et par nye fjellski. Andre ønsker seg ny bil, nytt hus, ny jobb, ny kone, eller ny mann. Slikt koster ikke bare penger. Det krever også tid og oppmerksomhet. Bilder av utsultede barn er ikke det du vil ha på netthinnen når du skal på sjekker'n, dra kortet, signere arbeidskontrakt eller snart kose deg på tribunen på Lerkendal.

Forhåpentligvis, men ikke sikkert, vil det gå bedre enn fryktet i det som er de fire verste humanitære katastrofene i verden akkurat nå. Men det kommer nye. Ingenting tyder på at det blir mindre krig og terror. Dårlige statsledere vil komme til makten også i morgen, og det blir helt sikkert mye menneskelig elendighet på grunn av at klimaet blir våtere og villere, eller tørrere.

Det er i det minste en trøst for alle oss som denne ettervinteren har det for travelt til å bry oss. Verden vil igjen og igjen tilby en ny hungersnød eller fire.