Studenter i stupfylla under fadderuka reiser tvil om det virkelig stemmer at det er de aller smarteste som har fått studieplass ved NTNU.
I siste halvdel av august hvert år blir mange av byens gater og steder arena for et besynderlig fenomen. Dette er den snille og hyggelige varianten av det som utspiller seg: Noen ungdommer, ofte med identiske T-skjorter, tusler rundt i Trondheims gater med hver sin ølboks. Skulle politiet slått ned på alle tilfeller av drikking på offentlig sted, ville ordensmakten fått altfor mye å gjøre, og byen ville blitt kjipere og kjedeligere.
LES OGSÅ: Bøddelseremoni vekker avsky
Så til den ikke fullt så snille og hyggelige varianten av studentenes fadderuke. Eller fadderuker, er vel rettere å si. Studenter som vil drikke inn studentlivet godt og grundig nøyer seg ikke med entall: De går ikke, de raver. De er ikke sjarmerende brisne, men usjarmerende dritings. De får barnehager på tur til å gå omveier. Andre blir redde, mens atter andre snur seg vekk i vemmelse.
La meg gjøre en liten pause her. Ja, det jeg skriver her kommer fra en halvgammel, gretten gubbe. Jeg kan slå det fast selv, så slipper de som vil forsvare fadderfylla og alle dets merkverdige utslag å bruke energi på dét.
LES OGSÅ: - Synd å drikke for å få seg venner
De nye studentene må gjerne feste, sosialisere og ha det morsomt. Jeg håper faktisk de gjør det, fordi det er viktige deler av livet. For min del må de også gjerne drikke seg kanasta dritings. Sjøslag de luxe. Det interesserer meg ikke. Uten å bli beskyldt for å være kjip, er det likevel ikke helt urimelig å spørre om studentene alternativt kunne startet med studiene. Må de leies rundt som om de fortsatt går i barnehagen? Hvorfor skal flatfyll være det de starter med? Kan ikke det heller være avslutningen, hvis høy promille er et mål i seg selv? Det blir ekstra ille når drikkingen går hånd med besynderlige og usmakelige ritualer.
Det mange av dem som organiserer fadder-aktivitet ikke har fått med seg, er den gylne middelvei. Alt med måte. Lagom är bäst, som svenskene treffende sier det. I mange av livets situasjoner er det feil med ytterligheter; for lite eller for mye, for stort eller for smått, ingenting eller alt.
Fadderfylla har utartet. I fjor ble en av linjeforeningene på NTNU kalt inn på teppet hos prorektor Berit Kjeldstad. Bakgrunnen var det usedvanlig usmakelige ritualet med kapper, ansiktsmaling og kneling som ga assosiasjoner til bilder fra IS og halshogging.
LES OGSÅ: Fadderuke med null promille
Flere studenter, både i Trondheim og i andre byer, har tatt initiativ til alkoholfrie fadderuker. Linjeforeningen Online, som organiserer informatikkstudenter på NTNU, er blant dem som tilbyr et alkoholfritt alternativ. Det er egentlig ikke rart at studenter misforstår og tror at sosialisering og bli kjent-aktiviteter bare kan skje med alkohol som smøremiddel. Slik er det også de fleste andre steder i samfunnet. Mange aktiviteter privat og ikke minst i arbeidslivet, blir fulgt av flaskefôr.
Derfor er det ikke rart at det har utartet til at fadderuka er blitt ensbetydende med fest og fyll. Det er først og fremst leit for dem som raver halvt bevisstløse og helt hodeløse rundt i byen. Det er også trist at det glimrende tiltaket fadderuke skal bli trukket ned i søla. Hensikten er den beste: Å ta imot nye studenter til et ukjent sted, med ukjente studier og med bare ukjente mennesker rundt seg. Sosialisering, velkomst, hjelp, tilrettelegging, bli kjent, skaffe venner. Du verden, så flott! Og du verden så idiotisk når det utarter. Når fylla tar overhånd, når grensen for folkeskikk viskes ut og når det som allerede i utgangspunktet er småkleine overgangsritualer, blir smurt med alkohol og gjørme.
LES OGSÅ: Studentkultur på avveie
Etter en slik moralpreken skal jeg servere enda mer gretten gubbe: Noen ganger bobler skattebetaleren i meg til overflaten. Det skjer når jeg ser slitne, stupfulle studenter på denne tiden av året. Da tenker jeg at samfunnet har gitt dem en studieplass som er mangelvare, som det er konkurranse om og som det skal være krevende å få. Utsiktene de har i den andre enden av studiet er at utdanningen som samfunnet gir dem helt gratis, gir de beste forutsetninger for å få et godt liv og en god jobb.
I Trondheim er noen av landets mest ettertraktede studieplasser. Jeg antar at de er alt annet enn dumme de som kommer inn på disse linjene. Så hvorfor skal da mange av dem, som det første de gjør i Trondheim og med blanke ark foran seg, oppføre seg som verdens aller største idioter?