Ryktene om Midtbyens død er betydelig overdrevet. Midtbyen holder stand som handelssentrum i Trondheim, og spiller en stadig viktigere rolle både som bosted, arbeidssted og opplevelsesarena.

Vil klare seg: Ryktene om Midtbyens død er betydelig overdrevet. Midtbyen holder stand som handelssentrum i Trondheim. Kronikkforfatterne spår en lys fremtid for Midtbyen. Foto: Carl-Erik Eriksson

Å være eller ikke være. Det er ikke spørsmålet. I løpet av sommermånedene har Adressa gått i bresjen for å stille spørsmål ved Midtbyens vitalitet og attraktivitet i rollen som bysentrum i Trondheim. Svarene kommer på løpende bånd i debattspaltene i avisa: Midtbyen trenger større arealer for butikker og økt tilgjengelighet for biler. Det vil skape liv i sentrum. Det er imidlertid ikke et være eller ikke være for Midtbyen vi står ovenfor.

Helt siden 24 år gamle Petter Stordalen åpnet dørene på kjøpesenteret City Syd i 1987 har etableringen av senter utenfor sentrum fått skylda for at handelen i Midtbyen går ned. Argumentasjonen er enkel: Kjøpesentrene på Lade, Leangen og Tiller har god tilgjengelighet for biler, og store og fleksible arealer med mange utvidelsesmuligheter. Butikkene i byen sliter i små, upraktiske og gamle bygårder uten parkeringsplasser rett utenfor inngangsdøra.

Man blir fort sittende igjen med et inntrykk av at det kun finnes tomme butikklokaler i sentrumsgatene når man følger debatten. Sannheten er at Midtbyen fortsatt er handelssentrum i Trondheim. Mens bykjernene i mange norske byer taper markedsandeler i konkurranse med handelstilbudet i resten av kommunen, holder Midtbyen stand. For utsalgsvarer som klær, sko, husholdningsapparater og sportsutstyr hadde Trondheim sentrum en stabil andel på over 50 prosent i perioden fra 2004-2012. De byintegrerte kjøpesentrene, som Trondheim Torg, Mercursenteret og Byhaven, bidrar i positiv retning. Det viser undersøkelsen «Handel i og utenfor bysentrum» som Asplan Viak laget for regjeringen i 2013.

Det er også viktig å ta inn over seg at handlemønsteret til kunder i sentrum skiller seg fra handlekulturen på kjøpesentrene. I sentrum tar vi gjerne et kafébesøk og flere ærender i tillegg til den tradisjonelle shoppingen vi også gjør på kjøpesenteret. Så selv om bilistene bruker mest penger per kunde på ett sted, utkonkurreres de av gående, syklende og kollektivreisende. De handler mindre, men oftere, og de bruker mer tid i byen.

Sentrum av byer har en historisk rolle som markedsplass og møtested. Det har gitt grunnlag både for byetableringer og byvekst. Byer er samtidig et sted å bo, et sted å arbeide, og ikke minst et sted å leve og oppleve. Livskvaliteten i byer blir viet stadig større oppmerksomhet i internasjonale byutviklingsdiskusjoner. København har for eksempel blitt kåret til «The World’s most liveable city» av det anerkjente livsstilsmagasinet Monocle flere år på rad. Byanalytikerne i danske Gehl Architects mener bysentrum må være en inntektskilde for de som skal drive handel og virksomhet, og det må være attraktiv, inspirerende og inkluderende for alle. Dette peker de på som sentrale elementer for å oppnå en mer levende by i den ferske Bylivsundersøkelsen for Oslo sentrum 2014.

Norske bysentrum har i etterkrigstida vært oppfattet som et sted vi besøker, og ikke et sted vi lever. Å få mennesker til å tenke byen som et bo- og arbeidssted er en omstilling, men vi har et godt utgangspunkt. I dag bor 67 prosent flere i selve Midtbyen enn i 1990. Antallet arbeidsplasser i Midtbyen har ligget stabilt de siste årene, men i de sentrumsnære områdene Brattøra, Nedre Elvehavn, Bakklandet, Elgeseter og Øya har antallet økt med hele 80 prosent siden år 2000. I dag jobber til sammen 40 000 i sentrumsområdene inkludert Midtbyen.

Trondheim kommune arbeider kontinuerlig med å finne den rette balansen for hvordan ulike deler av sentrum best kan benyttes til glede for flest mulig. Med Miljøpakkens investeringer øker både bevegeligheten og attraktiviteten i Midtbyen. I tillegg utvikler vi en strategi for attraktive byrom, et vitaliseringsprosjekt for bryggene, ideer for Ravnkloa og ikke minst fornyer vi Midtbyens hjerte; Torvet. Som et bakteppe for dette arbeidet har vi Midtbyplanen, oppdatert veileder for plan- og byggesaker i Midtbyen, veileder for byforming og arkitektur, og en kulturminneplan.

Sammen om sentrum. Trondheim kommune har også etablert et forpliktende og godt samarbeid med næringslivet. I Midtbyen Management står vi skulder ved skulder med Trondheim Gårdeierforening og Samarbeidsgruppen Midtby`n for å øke attraktiviteten i sentrumskjernen. Nye fortettingsprosjekter vil, i samspill med en oppgradering av den historiske bebyggelsen, skape et spennende bymiljø med unike kvaliteter. De store byutviklingsområdene rundt sentrum vil ytterligere bidra til å styrke Midtbyen som et vitalt bo-, arbeids- og handelssentrum med ei strålende framtid.

Vi i det offentlige kan i samarbeid med næringslivet gjøre vårt for å tilrettelegge for det gode liv i Midtbyen. Nøkkelen ligger likevel i hverdagsaktiviteten til hver enkelt av oss. Det gir livskvalitet å omgi seg med unike og trivelige omgivelser, men vi må velge å benytte oss av dette tilbudet. Kombinasjonen av å bo eller jobbe i eller nært Midtbyen, og å legge gjøremål og hygge dit kan være med å gi deg et rikere liv. Samtidig bidrar du til å la Midtbyen spille hovedrollen også i framtidas Trondheim.