Fjorårets tragiske tall viser at den norske nullvisjonen om selvmord trenger mer målrettede tiltak.
Ikke siden 1990-tallet har så mange norske menn tatt sitt eget liv som i 2021, viser tall fra Dødsårsakregisteret. Av 658 registrerte selvmord i fjor var hele 482 av de døde menn. Det vil si over 70 prosent. Selv om økningen fra år til annet er mer gradvis enn dramatisk, bør utviklingen som ligger bak de tragiske tallene være et tema for regjeringens Mannsutvalg.
Selvmord er et samfunnsproblem og en tragedie med vonde ringvirkninger for mange, uansett kjønn på avdøde. Det trengs likevel mer kunnskap om hvorfor så mange flere menn enn kvinner velger å ta sitt eget liv. Det bør også prege det forebyggende arbeidet i noen grad.
I den forrige regjerings handlingsplan mot selvmord for perioden 2020-25, «Ingen å miste», ble det lansert en nullvisjon og mange gode tiltak. I innledningen poengteres det at menn har en betydelig høyere selvmordsrate enn kvinner og særlig i alderen 40–60 år. Tiltakene som foreslås i planen går i liten grad direkte på det.
Folkehelseinstituttet publiserte i 2021 en egen rapport om selvmord i dødsårsaksstatistikken. Den viste at pandemien ikke hadde ført til flere selvmord, og at tallene de siste åra har vært relativt stabile. Fjorårets økning er ikke dramatisk målt mot de siste åra, men utviklingen over tid bør være alarmerende.
Selvmordsraten i Norge er fortsatt lavere enn den var i perioden 1976-90, da den var på sitt høyeste. Den er imidlertid betydelig høyere enn den var før 1960. Nullvisjon, forskning og forebyggende arbeid er viktig på et fortsatt litt tabubelagt område i det norske samfunnet.
Hvis 658 nordmenn hadde blitt drept i trafikken i fjor, hadde det blitt slått nasjonal alarm med krav om konkrete tiltak. I 1970 mistet 560 nordmenn livet i trafikken. I fjor mistet «bare» 80 personer livet i trafikken. Hvis nullvisjoner skal ha god effekt, trengs det målrettet innsats på bred front over tid. Det må også gjelde for selvmord generelt og kanskje for selvmord blant menn spesielt