Pressen har makt, og derfor er det alltid sunt å diskutere hvordan vi forvalter den makten. Jeg synes likevel det er vanskelig å lese innlegget fra Bernt Østhus med tittelen «Ukultur i Adressa» som noe annet enn et forsøk på en avsporing fra sakens kjerne:

Ifølge en avtale verdt til sammen seks millioner kroner skulle en lokal toppolitiker bistå med å sikre at grøntområdet Kystad ble boligområde.

Adresseavisen har aldri påstått at lover og regler er brutt. Men: Omregulering av grøntområder til boligbygging er et område hvor lokalpolitikere har stor innflytelse og mulighetene for gevinst er store. At en lokal partitopp er tungt involvert i slike prosesser, er åpenbart av offentlighetens interesse. Det bekreftes også av ordfører Rita Otterviks uttalelser: «Slike avtaler er noe svineri».

Her er vi faktisk i kjernen av pressens oppgave: Å skape debatt om hvordan makt forvaltes.

Østhus forsøker å skape et bilde av at Adresseavisen er selektiv med fakta og manipulerer kilder. Har han dekning for det?

For det første: Adresseavisen har ikke påstått at avtalen er inngått før 7. mai. Vi har derimot vist korrespondanse mellom partene i forbindelse med avtaleinngåelse, dokumentert hva som ble klart på hvilket tidspunkt og hentet inn kommentarer i forbindelse med dette. Jeg registrerer også at den som er utpekt som hovedforhandler for en av partene sier til Adresseavisen at han ikke kjenner til noen forhandlinger etter 7. april.

Østhus påstår videre at Adresseavisen «gikk så langt som til å forsøke å narre en juridisk professor». Jeg ringte selv til jusprofessor Erik Monsen da Østhus første gang påsto at vi hadde manipulert professoren. Til meg oppgir han andre grunner til at han ikke ville bli sitert på det han opprinnelig sa til Adresseavisen, først og fremst at det er behov for grundigere vurderinger av bevisene. Han sier også at han ikke føler seg manipulert av oss. For øvrig har han lest gjennom og godkjent både spørsmålene og sitatene sine.

Østhus mener også Rita Ottervik har uttalt seg på feil grunnlag. Det får stå for hans egen regning. Ottervik står for uttalelsene sine. Det sa hun også dagen etter publisering.

Det angivelige sitatfusket har jeg svart på her, og går ikke i detalj inn i det igjen.

Men hvis det «mest ekstreme eksempelet på manipulasjon vi har sett» er ordet «inn» lagt til i et sitat i en e-post sendt til mannen som hadde forfattet setningen (Rune Olsø) og sjefen hans (Bernt Østhus), hvor førstnevnte fikk det fulle sitatet i samme e-post og det hele ble oppdaget før publisering – da sover jeg godt om natten­.

At det kan skje feil underveis når en jobber med tekst, burde for øvrig også Østhus være kjent med. 25 minutter etter at han sendte innlegget til oss fredag, kom en ny versjon hvor han skrev at teksten inneholdt en feil. Sånt skjer, og så lenge det blir rettet opp før publisering, er heller ingen skade skjedd. I min ordbok har det et annet navn enn manipulasjon.