Tålmodigheten med Ap-makta er tynnslitt i Trondheim.
I et velregissert utspill truer SV, Sp, KrF, Venstre og Miljøpartiet De Grønne med å bryte budsjettsamarbeidet med Arbeiderpartiet dersom kommunen bruker mer penger på Gråkallen Vinterpark. Selv om Aps gruppeleder Geir Waage prøver å dysse ned uenigheten, er alpinanlegget i Bymarka en verkebyll i den brede alliansen på rådhuset i Trondheim. De fem samarbeidspartiene har åpenbart behov for å vise muskler, og det er ikke tilfeldig at det skjer i nettopp denne saken.
Rita Otterviks allierte truer med brudd på grunn av Gråkallen
Den som ikke skjønner at et lite alpinanlegg på Gråkallen er så mye å krangle om, kjenner ikke sprengkraften i saken. Få områder utløser mer følelser enn Bymarka. For mange er det helligbrøde å i det hele tatt tenke tanken på utbygging. Der noen ser lek og moro i alpinbakken, ser andre landskap med gravemaskiner og at uerstattelig natur bli nedbygd. I både sentrumspartiene, SV og MDG er dette en sak som engasjerer enkeltpersoner mye sterkere enn utbyggingen av Trondheim Spektrum på Nidarø. Også i Høyre finnes det krefter som synes vinterparken er en dårlig idé, selv om de ikke snakker så høyt om det. Friluftsliv og klassisk naturvern står sterkt i deler av Høyre.
Se leserinnlegget: Gråkallen vinterpark – Trondheims «Rock City»?
Så når samarbeidspartiene stiller krav til Arbeiderpartiet, er det også en hilsen til Høyre. Sommerens store byutviklingsdebatt har noe overraskende handlet om utbygging av Trondheim Spektrum på Øya. Saken har gått fullstendig under radaren. Det store engasjementet og den voldsomme motstanden kom som julaften på kjerringa på ferierende politikere. Plutselig var det skapt et politisk monster (av høyrefolk ofte omtalt som Trondheim Monstrum). Det er et engasjement Høyre har utnyttet til fulle og framstår som nyfrelste naturvernere. Det irriterer naturlig nok de politiske motstanderne, og ikke minst byens grønne varaordfører Hilde Opoku. Hun har åpent stilt spørsmål ved hvor dypt Høyres nye engasjement i byutviklingssaker stikker.
For det er ikke bare i Spektrum-saken at Høyre har gjort en kuvending. Partiet, som tidligere har omfavnet Ap hver gang har vært på kollisjonskurs med sine venner, har skjønt at det ikke er så lurt. I alle fall ikke om de skal komme seg ut av den ørkesløse opposisjonstilværelsen. Derfor har de også krevd ny behandling av Overvik skole, selv om det er lett å mistenke at det handler mer om å plage Ap enn om selve saken. For Høyre burde det være åpenbart: Veien til makt går ikke gjennom Arbeiderpartiet, men gjennom sentrum. Da er det ikke lurt å provosere dem der det svir mest.
Både Ap og Høyre innser at tålmodigheten er tynnslitt. Selv om de med letthet kan presse igjennom sin politikk, skjønner de at her gjelder det å trå varsomt. Småpartiene har tidligere vist at de kan presse de store partiene dersom de står sammen og spiller kortene riktig. Det er ikke minst miljøpakken et eksempel på. Nå er småpartiene nok en gang i posisjon til å gi innhold til et gammelt ordtak: Liten tue kan velte stort lass.
Hvis de tør.
Hør Adresseavisens kommentatorer på podkast