Den røde strek er blitt hellig. Ingen politiker ville våge å flytte på streken som beskytter markaområdene.

Nå har kampen startet for å etablere en grønn strek for å beskytte dyrkajorda i Trondheim. Kampen kommer til å stå om beskyttelsen av mindre grønne områder spredt i utkantene av byen. Det kommer også til å bli en diskusjon om hvor urokkelig den nye streken skal bli i alle deler av kommunen.

Før bygningsrådet tirsdag skulle behandle et forslag om innføring av grønn, hadde Arbeiderpartiet og Høyre blitt enige om at de ville ha en utsettelse av saken. Begrunnelsen var at planen var for omfattende, detaljert og bindende. Høyres gruppeleder Yngve Brox mente at forslaget handlet mer om grønne flekker enn om en grønn strek. De to partiene mente også at politikerne trengte mer tid til å behandle en så viktig sak. Den er allerede utsatt en gang.

Nå har de gitt seg selv mer tid til å tenke seg om. Bygningsrådet vedtok mot stemmene til Høyre og Fremskrittspartiet å sende saken til byutviklingskomiteen før den avgjøres i bystyret. Ordfører Rita Otterviks sentrum-venstre-koalisjon trenger særlig tid, for her er partiene ikke enige om hvor streken skal gå. Frp har det lettere: - Vi ønsker ingen grønn strek, opplyste Elin Marie Andreassen.

I utgangspunktet kunne det se ut som om Ap og Høyre alene hadde inngått en allianse i kravet om utsettelse, slik de to partiene ofte gjør i utvalgte store saker. Da handler det gjerne om de store pengene, ofte er også miljø eller infrastruktur innblandet. I spørsmålet om den grønne streken var ikke Aps mange små partnere med på ønsket om utsettelse. Nå skal samarbeidspartnerne «samrå» seg rundt den grønne streken, rettere sagt: de mange grønne strekene. Det står i Granåsen-erklæringen, koalisjonens politiske grunnlag, at partiene er enige om å opprette en grønn strek. Det står ikke noe om hvilke områder som skal vernes.

Høyre ville plutselig ikke ha noen utsettelse, men ønsket å vedta rådmannens forslag. Partiet ville ha ett viktig unntak: De såkalte urbane områdene og viltkorridorene skulle ikke omfattes av den grønne streken. Begrepet «de urbane områdene» ligger inneklemt i bebyggelsen. Det er områder som ligger på Charlottelund, Være, Ranheim, Reppe, Tiller, Bratsberg, Bjørkmyr, Okstad og Nordre Flatåsen.

Det er her interessen for å omregulere landbruksjord til bolig-, nærings- eller offentlige formål er størst. Tilsammen utgjør disse «grønne flekkene» 27 prosent av kommunens dyrkajord. Dette er attraktive, lett opparbeidbare områder for utbyggingsinteresser. Men det er også viktig dyrkamark, for det mest kornåkre i et område som er særlig gunstig for slik matproduksjon. Grensene for de to store landbruksområdene i kommunen, Byneset og Leinstrand/Klett, blir det neppe strid om. Her kan ingen si at områdene ligger inneklemt, her er det så å si sammenhengende lanbruksarealer som ikke kan kalles urbane.

Senterpartiets Marte Løvik har sagt at partiet ikke har så mye som en meter dyrkamark å gi. Heller ikke Miljøpartiet De Grønne, SV, KrF eller Venstre har så mye mer å gi til de som ønsker såkalte fleksible løsninger. Rita Ottervik må forberede seg på å bryne seg mot sterke jordverninteresser i sin egen allianse.

Så spørs det hvor hun lar grensen for uenighet gå.