Nye boliger popper opp i eplehagene, og slikt blir det bråk av. Nå varsler flere partier i bystyret en mer restriktiv praksis. Det er rett politikk, men noe forsinket.

I forrige uke ble det arrangert et debattmøte om fortettingspolitikken i Trondheim. Politikere fra samtlige partier møtte «folket» som har sett seg lei på at fortettingen har gått for langt. Flere erkjenner at den kommunale saksbehandlingen ikke klarer å vurdere helheten i et boligområde når det gis tillatelse til et enkeltprosjekt her og der. Etter noen år er det fortettet med så mange boliger at området har mistet sitt opprinnelige preg, veinettet er sprengt og skolen overfylt.

På møtet ble det gitt løfter fra blant annet Høyre, Ap og Venstre om at boområders særpreg skal beholdes, at det skal tas hensyn til de som allerede bor i området når nye søknader om boliger i hagene dukker opp og at det ikke skal fortettes for enhver pris. Konfliktene og engasjementet over hele byen viser med all tydelighet at eplehagefortetting er en brennhet sak, det skaper store konflikter i fredelige nabolag. Mange føler seg overkjørt og tråkket på av store utbyggingsselskaper som ser muligheter for fortjeneste på ubebygde gressflekker eller ved å kjøpe og rive gamle eneboliger for så å sette opp store boligkomplekser i bydelene.

Trondheim vokser. Hvert år blir vi rundt 3000 flere, og alle skal ha et sted å bo. I årene som kommer må det derfor bygges mer, og det må fortettes mer. Men fortetting løser vokseproblemene til Trondheim i veldig liten grad. En funkisvilla her og der gir ikke disse 3000 nye trondheimerne tak over hodet.

Heldigvis har Trondheim kommune nok ledig areal til å bygge disse nye hjemmene til folk. Et søk i boligbasen viser at det finnes konkrete boligplaner for over 39000 nye boliger, som kan ta unna en befolkningsvekst på 70 000. Det er derfor nok boligareal til å betjene veksten frem til 2050, og alt dette er nye områder og ikke fortetting i folks hager. Det er i slike nye boområder at den store veksten skal komme, og det er her politikerne kan styre utviklingen slik at det bygges sentrumsnært og langs veier som har gode kollektivtilbud.

Men selv om eplehagefortetting i det store og hele gir svært få nye boliger, skaper slike saker store konflikter. Gjennomføres de på en dårlig måte, kan de forringe eksisterende boliger og skape strid og misnøye blant dem som allerede bor og trives i området. Noen vil bo på Solsiden, mens andre av oss mener livet leves best i «snøhullet» øverst på Byåsen. Mens noen trives med naboen tett på ute på terrassen og gangavstand til nærmeste kaffebar, synes andre av oss det er stas med litt privatliv, en hageflekk og plass til både ei bu og et lite drivhus på egen tomt. Ulike bydeler har ulike kvaliteter og kan tilby ulike boformer. Slik må det være i Trondheim, og det er et politisk ansvar å sørge for at områders egenart beholdes.

I bystyret denne uka fremmer Venstres Erling Moe et forslag om å lage en egen «småhusplan» for Trondheim. Oslo har allerede en slik plan. Den skal sikre at områder med tradisjonell småhusbebyggelse sikres mot sterk fortetting og sørge for at områder beholder sitt særpreg. Samtidig vil mer overordnede planer bidra til å se på enkeltprosjekter i et mer helhetlig lys. Arbeiderpartiet har også varslet at de jobber med forslag om en ny politikk på fortetting.

Forslaget fra Erling Moe er spennende og kan bidra til bedre praksis og til å bevare boliger fra ulike epoker i Trondheims utvikling. Det trengs. Samtidig er det viktig å sørge for at det ikke legges unødige begrensninger på rettighetene som private eiere av boliger og tomter har. Plan- og bygningsloven er en lov som gir alle huseiere rettigheter over sin egen eiendom.

LES KRONIKKEN: Det er ikke i eplehagene Trondheim bør vokse

Det skal fortsatt være anledning til å fradele deler av en tomt, selge den eller la ungene bosette seg der, så lenge det skjer på en fornuftig måte og ikke ødelegger for naboens bolig. Vi kan ikke ha regler som begrenser privat eiendomsrett og muligheten til å utvikle egen tomt innenfor dagens lovverk. Vi må alle finne oss i at byen endrer seg. I årene som kommer vil kanskje litt utsikt forsvinner her og der. Kanskje kveldssola forsvinner bak det nye huset i nabohagen litt tidligere enn før. Det kan hende det blir litt mer innsyn på terrassen når nabodattera setter opp funkisvillaen i hagen til mor og far.

LES KOMMENTAREN: Fortetting? Ikke i vår hage

Det er forandringer de fleste av oss kan leve med, så lenge regelverk følges. Alle parter må få sagt sitt i saksbehandlingen, det må være mulig å finne gode kompromiss. Politikerne må lage gode planer som tar hensyn til alle, og demper de prosjektene som i for stor grad skaper dårligere bomiljø for dem som bor i området fra før. Det politiske Trondheim har nå muligheten til å skape en klokere og mindre konfliktfylt praksis og regelverk rundt stridstemaet eplehagefortetting. Det gjelder å gripe den.

LES FLERE AV HARRY TILLERS KOMMENTARER HER