Tenk deg å bo i en by med skyhøye boligpriser, fulle trøndere som okkuperer alle stolene på uteserveringen og som tar selfie midt i veien når du må skynde deg hjem fra jobb. Nei, jeg snakker ikke om Trondheim på en solskinnsdag.

Finnes det noe verre enn lyden av trillekoffert over brosteinsbelagte gater? Ikke hvis du spør turisttrøtte innbyggere i Barcelona, Amsterdam og Venezia. I mange europeiske byer er lokalbefolkningen lut lei av turister. Nå har debatten også kommet til Danmark, vårt deilige ferieland nummer én. Indre by i København er så tett av turister at lokalbefolkningen føler seg presset ut. Her i Trondheim er det stort sett bare sjarmerende å møte turister på Gamle bybro og se japanere fotografere Nidarosdomen. De forblåste hurtigruteturistene som virrer rundt på havna på jakt etter «city center», er ikke flere enn at det er hyggelig å hjelpe dem fram mellom konteinerne. Vi synes det er stas når et cruiseskip svinger innom. I København er det ikke alle som synes det har samme sjarm å møte horder med animerte trøndere som raver rundt på Strøget etter å ha drukket øl på Nyhavn.

Det er ikke lett å skjønne at vi er et problem, der vi sitter og nyter «en lille en» i den solfylte, danske hovedstaden. Står i kø og tar bilder ved de mest kjente stedene. Vi mener det bare godt. Det er nok en og annen trønder som har funnet veien til København i pinsehelga, eller til Amsterdam, Barcelona og Dubrovnik for den del. Vi er bare knappe 5 millioner, men på mengden av nordmenn vi støter på i typiske turistbyer, skulle man tro det var 55 millioner av oss. Minst. Mange europeiske byer har det til felles at masseturismen, som de i mange år har jobbet aktivt for å få, har vokst dem over hodet. Nå igangsettes det tiltak for å dempe turismen og få en bedre gjestekultur. Den store skrekken er det såkalte «Venezia-syndromet», der byen minner mest om en historisk kulisse som ingen innfødte har råd til å bo i.

LES KOMMENTAREN: Hva sier det om oss at vi dyrker rydding som livsstil?

Hvem har ikke tatt en langhelg i Barcelona? Tapasbarer, pittoreske gater og Gaudis fabelaktige kunst trekker hvert år mer enn 8 millioner turister til den spanske turistmagneten. Da teller de ikke med de mange cruiseturistene som velter inn hver dag. Ikke er de mye å regne med heller. De kjøper som regel bare en is før de haster tilbake til den rikholdige all inclusive-buffeen om bord i skipet. Det dukker jevnlig opp bannere med «You are destroying Barcelona». Utleiesykler og turistbusser blir punktert av fastboende som synes nok er nok. Særlig provoseres de av gjenger som kommer på helgetur for å feste i flotte omgivelser. Irritasjonen er til å forstå. Hovedgata Las Ramblas er overtatt av gjøglere og suvenirsjapper. 60 prosent av dem som ferdes der, er turister. I det gotiske kvarteret er hver tiende bolig utleieleilighet. På markedene vil turistene gjerne se fisk, skinker og grønnsaker – men bare for å ta bilder av dem.

Myndighetene er ikke helt rådløse. Både i København og Barcelona er strategien å lede turistene vekk fra de store attraksjonene. Det reklameres mindre for statuen Den Lille Havfrue og Strøget, katedralen Sagrada Familia og Las Ramblas. Isteden prøver de å lokke turistene over til mer ukjente attraksjoner, gjerne i utkanten av byen. I Nederland prøver de å åpne turistenes øyne for andre byer enn Amsterdam. De har blant annet foreslått at turister skal kunne reise gratis mellom byene. I Dubrovnik vil de begrense hvor mange cruiseskip som legger til kai hver dag. Flere byer har innført turistskatt. Mange steder tar de nå inngangspenger på attraksjoner som tidligere har vært gratis. I Venezia har de gått til det skritt å bøtelegge turister som oppfører seg dårlig. Danskene nøyer seg med å lære turistene folkeskikk. Som å sykle riktig på sykkelstiene og ikke spytte på gata.

HØR OGSÅ: Adresseavisens podkast OmAdressert

I Norge har vi ikke sett like mye til masseturismen. Vi er ikke helt der at vi må lokke turistene fra Bakklandet og Nidarosdomen til Byåsen og Nidarvoll. Enkelte steder, som Lofoten og i fjorder på Vestlandet, er det massivt. Det skyldes særlig at dette er små lokalsamfunn som ikke er rustet for store menneskemengder. De smale veiene i Lofoten er ikke laget for bobiler og turistbusser. I Flåm har mange irritert seg over at reisende går inn i private hager og gjør sitt fornødne på de mest uvelkomne plasser. Særlig de negative sidene ved den lite bærekraftige cruiseturismen, blir hyppig debattert på Vestlandet. Særlig konstruktive er debattene ikke. Kritikerne blir gjerne stemplet som surmagede grinebitere.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Det store matparadokset

Utviklingen av boligmarkedet er likevel det som bekymrer mest. Airbnb, muligheten til å leie en leilighet for kort tid, er en fantastisk nyvinning for farende folk. Istedenfor å ta inn på hotell, kan man disponere en leilighet og lage sin egen mat. Et rimelig og hyggelig alternativ til stive hotellpriser. Det er heller ikke ueffent for huseiere som vil spe på inntektene med å leie ut hjemmet sitt noen uker i året. Men for nabolag er airbnb blitt et problem. Ikke bare presser det opp prisene. Det gjør noe med bolysten og tryggheten når stadig flere leiligheter gjøres om til korttids utleieleiligheter. Stadig nye jentegjenger som hver helg bærer inn poser med croissanter og billig hvitvin, som har vorspiel før de fester på byen til sola står opp, er kanskje ikke drømmenaboen? Mange land prøver å lage restriksjoner på korttidsutleie. Denne uka foreslo også den norske regjeringa å stramme inn reglene for airbnb-utleie.

LES FLERE KOMMENTARER FRA TONE SOFIE AGLEN HER

Turisme er kommet for å bli, og oppi all svartmalinga er det lett å glemme hvor mye positivt reiseliv fører med seg. For arbeidsplasser, for lokalt næringsliv og ikke minst alle oss som får oppleve nye steder. Mange av de samme byene som fortviler over masseturismens bakside, er helt avhengig av de samme turistene. Som reiseglad kan det være en nyttig påminnelse om å oppføre seg slik vi ønsker at andre skal gjøre når de kommer til vår by. Som en gjest, ikke som en pest og en plage.