Det skjulte matsvinnet i Norge er meget stort. Nesten ingen høner blir brukt til mat. En tredel av alle gulrøtter ender som dyrefor. Geitekillinger blir avlivet og destruert. Å få slutt på denne sløsingen bør være en prioritert oppgave for myndigheter, produsenter og matkjeder.

NRKs programserie «Forbrukerinspektørene» fortjener ros for å ha satt dette temaet tydelig og grundig på dagsorden. Gjennom flere tv-program har de dokumentert det nedslående faktum at enorme mengder fullgod mat går tapt allerede før den når butikkene og forbrukerne.

Les også kommentaren "Vår suksess er vår fiasko"

Vi har sett hvordan gulrøtter og løk som ikke har optimal størrelse eller form, sorteres ut og kastes. Vi har sett hvordan verpehøns ender som råstoff for sement. Av landets fire millioner høner, havner bare rundt ti prosent på matbordet. Istedenfor å sørge for at hønene vi likevel bruker til eggproduksjon, blir til mat, satses det desto mer på kylling basert på importert kraftfor. Firmaet Ytterøykylling er de eneste i landet som også slakter og leverer høns.

Noe lignende skjer i geiteholdet. Her er det bare melk og ost som teller, derfor blir over halvparten av killingene avlivet og kastet like etter fødselen. Det sunne og gode kjøttet kunne vært brukt til mat, og det er gjort noen lovende forsøk på å markedsføre og servere kjekjøtt, uten at det har tatt av.

Angivelig er det vi forbrukere som har skylden. Standardsvaret fra produsenter og matvarekjeder er at «kundene vil ikke ha det». Dette for lettvint. Det blir som å spørre hva som kom først, høna eller egget. Norske forbrukere kjøper ofte det som blir markedsført og synliggjort i butikken. Bransjene, kjedene og myndighetene må sammen komme fram til bedre sorteringsregler, bedre praksis og nye produkter som kan bidra til at en større andel av maten faktisk blir behandlet som mat og solgt som mat. Dette er ikke enkelt, men likevel gjennomførbart.

Les også lederen "Ufattelig mye mat går rett i søpla"

Butikker, restauranter og vanlige forbrukere har også et stort ansvar for å redusere matkastingen. Men når tonnevis av mat går rett på dynga før den kommer fram til disk og kjøleskap, er det åpenbart at det trengs nye tiltak. Kanskje bør vi lære av de landene som har innført lovforbud mot matkasting.