Visste du at «biomasse» er det samme som «antall pasienter på venteliste»?

Men det er mange ord og uttrykk jeg ikke forstår. Jeg begriper ikke hva «ambulant brukerstyrt tilnærming» dreier seg om. Jeg skjønner heller ikke hva «arbeidsplanfestet tid» går ut på. «Balansert målstyring»? Ha'kke peiling.

Det konkrete innholdet i et mye brukt begrep som «benchmarking» er til og med uklart for meg. Jeg har skjønt at det ikke handler om å reservere sitteplass på en benk i parken, men definisjonen på Wikipedia gjør meg ikke mye klokere: «Benchmarking er et uttrykk innenfor bedriftsøkonomien der man innen organisasjoner evaluerer sin virksomhet i forhold til de som man oppfatter egner seg best innen en viss bransje.»

Begrepet blir brukt i offentlige dokumenter når effektivisering er tema. Også søppelbransjen liker dette ordet. «Benchmarking avdekker de beste løsningene!!», fastslår nettstedet www.avfallnorge.no.

Jeg kunne fortsatt med å ramse opp min mangel på innsikt, men stopper her, selv om vi bare er kommet til B i alfabetet.

Mange ledere, både i privat og ikke minst i offentlig sektor, rister nå på hodet over den uvitenhet jeg legger for dagen.

– Han vet nok ikke en gang hva en endringspilot jobber med, sier de til hverandre og får seg en god latter, hvis de for eksempel leser denne artikkelen mens de er på seminar om horisontal samordning.

Men jeg er ikke alene om ikke å vite. Det utgis nå ei hel bok for alle oss som ikke vet. «Ordbok for underklassen» heter den. Boka tar for seg det nye språket som har rullet innover landet de siste tiårene. Forfatterne, Arne Klyve og Jon Severud, er først og fremst opptatt av den nye måten å snakke og skrive på i offentlige organisasjoner og virksomheter.

De mener det nye språket har kommet samtidig med New Public Management, økt markedsorientering og effektivisering i det offentlige. Journalisten og forfatteren Morten Strøknes gir i forordet flere eksempler på hvordan en ny tankegang fører til et nytt språk.

Han mener justisminister Grete Faremo er et godt eksempel på hvordan det nye språket fungerer. Da hun skulle redegjøre for 22. juli i Stortinget sist høst, brukte hun ord som «styringsdialog», «håndhevelsesbistand» og «resultatreform».

Et annet eksempel er helseforetaket (ukjent hvilket) ba sine institusjoner om innrapportere sin biomasse. Det helseforetaket mente, var antall pasienter på venteliste. Klart det er mer behagelig å arbeide med abstrakte begreper som biomasse enn med noe så konkret som et bestemt antall levende mennesker.

Fra A til V tar ordboka for seg en lang serie begreper som tilhører det nye stammespråket som har utviklet seg. Felles for de fleste begrepene er at de betyr alt og ingenting. I praksis funger ordene slik at de markerer tilhørighet mellom dem som bruker dem, det vil si sjefssjiktet, først og fremst i offentlig sektor, og avstand til alle dem ordene angår, det vil si pasienter, Nav-klienter og alle andre som benytter seg av offentlige tjenester.

Vi kan være kunder, togpassasjerer, elever, studenter eller trygdemottakere. Til sjuende og sist er vi biomasse. De offentlige institusjonene vil ha et mest mulig effektivt og lønnsomt forhold til oss. Et viktig verktøy i dette arbeidet er å bruke ord og uttrykk de knapt forstår selv.

Utviklingen minner meg om George Orwells roman «1984», der den totalitære staten har konstruert nye ord kalt «newspeak». Forskjellen er at ordene i «newspeak» hadde et forståelig innhold.