Den 11.7 1este jeg i Adresseavisen et leserinnlegg av Marianne Knudsen der hun skrev om barn og ungdom med funksjonsnedsettelser som blir sendt på avlastningsinstitusjon. Knudsen, som er intellektuell velutrustet, måtte tilbringe tid på en avlastingsinstitusjon sammen med utviklingshemmede fordi kommunen ikke innvilget nok timer personlig assistanse (BPA).
En spillebrikke i komunens strategi: Jeg heter Marianne Knudsen
Får ikke ferie og ikke biltur
Jeg har stor forståelse for Knudsen situasjon. På 70-tallet ble jeg sendt på avlastningsopphold om sommeren. Der oppholdt det seg mange barn med utviklingshemning. Noen av dem oppførte seg utagerende som skremte hos andre barna. På noen opphold befant det seg ingen barn/unge på mitt intellektnivå som jeg kunne henge med. Dette førte til ensomhet og vantrivsel.
Bygg storhallen i Granåsen
Men jeg ble kun sendt på avlastningsinstitusjoner om sommeren. Mer urovekkende er det at barn og ungdom periodevis blir sendt på avlastningsinstitusjon gjennom hele året. Institusjoner skaper større og fjernere forhold enn familien med personell som jobber i en turnusordning. Særdeles uheldig finner jeg at barn og unge med normal intellekt blir plassert sammen med kun utviklingshemmede. Hvis barn/unge oppholder seg ofte i dette miljøet kan sosialisering hemmes. Et bedre alternativ i mange tilfeller til avlastningsinstitusjoner er BPA(brukerstyrt personlig assistanse). Da jobber en assistent i hjemmet og avlaster familien med dens omsorgsoppgaver.
La oss gjøre noe vi er stolte av på Nidarø, igjen
Da kan barnet bo hjemme i sine trygge og kjente omgivelser og være sammen med vennene sine. De oppnår da samme livskvalitet som sine funksjonsfriske søsken,noe som gir bedre grunnlag for personlig utvikling. Jeg vil derfor oppfordre kommunen til å prioritere BPA til barn/unge med funksjonsnedsettelser fremfor avlastingsinstitusjoner.