Det er ikke helt lett å forstå om sang og musikkundervisninga skal fortsette som før i skolen eller dempes noe.

Kunnskapsminister Henrik Asheim sang nylig ut i en video at sang fortsatt skal være viktig, og ei strofe handla om forskningsmiljøet i Trondheim «som har forsket på hvor mye godt som hender, når hjernen vår får være trygg i munter sang blant venner», men ordet sang er tatt bort fra skolens overordna læreplan.

LES OGSÅ: Sang er fjernet fra overordnet plan

At vi trenger sanger, og at det er nødvendig å finne riktige sanger til rett tid, viser alle de gangene en pussig sang er valgt. Når det i en begravelse synges Bon Jovis «I want to lay you down on a bed of roses» eller «If you don't know me by now» i det kista bæres ut, så faller man i beste fall i undring. I bryllup har sangere blitt bedt om å synge «Time to say goodbye» og «I don't know how to love him…And I've had so many men before in very many ways, he's just one more.» Og herlig er det at i et bryllup skal bruden ha ropt: «Men æ HAR jo hadd mange menn før!

En kompis av meg opplevde at 5.-klassinger med gledesfullt trøkk sang DDEs god jul, god jul, god jul. «Det e klart det blir litt stuss’lig, når jula ringes inn. Og æ har bakt de 12-13 sortan som e så fersk at dem brinn.»

«E det heimbrent ongan står å søng om?» hviskes det nokså høgt fra en far.

«Skull itj ha smakt så myttji i går for haupina riv og slit.»

Les også: Kun 60 prosent av norske barn kan «Ja, vi elsker»

«Det e spritdrekking ongan søng om» og så setter han i en god adventslatter. Og man ser av dirigentryggen at der skjønte også hun at det var det det handla om.

For som regel skjønner man det ikke heilt før man er i gang.

Og ikke kan man trekke seg når forspillet lyder. I en begravelse ble «Ut mot havet» ønsket. Og sangen var så kjent at det ikke var nødvendig å øve. Pianisten spiller de første tonene fra Fliflet Bræins kantate «Ut mot havet», mens vokalisten stemmer i med Rune Rudbærgs hit: «Hei du har solen i ditt hår, og jeg vet hvor veien går. Ut mot havet». Pianisten klarte å improvisere det heile i havn fra de ytre Haltenbankene.

Ja, har du begynt et vers så må du ta refrenget, selv om du kommer på at det var vel litt freidig å stille seg opp på en psykiatrisk institusjon å synge «Still crazy after all these years».

Eller stemme i entusiastisk på et eldresenter med «Skynda dig älskade, skynda att älska, dagarna mörkna minut för minut....». Eller kanskje er dette et heilt riktig valg?

For noen vil ha «Svantes lykkelige søndag» i sin begravelse eller «Dont worry, be happy». En siste hilsen fra bestemor. Og valget er tatt nennsomt. For rett sang til rett tid hjelper. Og dette forteller noe om sangens kraft. Fra joikens krutt til «We shall overcome». Og denne uka har Eminem ranta i freestyle det han mener om Trump.

Nei, men ta bare en du kan! Greit. Brudevalsen svinger opp med «Drømmen om Elin». Så blir stemninga amper for Elin var eksen til brudgommen. Vi skulle ha tenkt oss om. Og vi må tenke oss grundig om før vi slutter å utsette oss selv for den umiddelbare ytringsgleden og friheten det er å få synge. Og gjerne i lag.

Men så blir det hevdet at det hjelper ikke å synge sanger for f.eks å omgjøre et vedtak fra UDI. Det brydde de seg ikke om de som på Sunndalen laga aksjon for å redde asylmottaket sitt. Det hjelper hvertfall ikke å holde kjeft.

Les også Siri Wahl-Olsens Signert-kommentar: Hilsen fra en motvillig pensjonist

En enslig saksofon spiller «Smoke gets in your eyes» ved kremasjon, deretter «Mytji lys og mytji varme». En venn ble en gang bedt om å synge Halvdan Sivertsens «Kjærlighetsvisa», men helst utelate dette om at «vinden i fra høyre snart skal snu». Men det kan man jo ikke. Det høres altfor godt. For sangene er jo som vi har lært dem. Og lære dem må vi, hvis ikke kan det bli som med meg som har vært plaget av en øreorm, en irriterende reklamesang på hjernen: «ikke alle kan kalle seg det samme som oss - ekspert». Og den har vært umulig å få ut av hodet, og jeg faller i tanker om farmora mi som satt i sine siste år og nynna på melodier fra koralboken og Per Sivles «den fyrste song eg høyre fekk». Var den fyrste song eg høyre fekk «juicyfruit gum is a packet full of sunshine»?

LES OGSÅ: Man kan fylle musikktimen med hva som helst

Og jeg ser det for meg, der jeg ligger i 2050 pleiet av roboter med varme cyberhender og jeg raller fram bambobibom og there's always coka cola. Eller Schnappi og bombadillalife?

Nei, jeg håper jeg kommer til å synge «Kom sommarvind» og Areatha Franklin i full joting.

Med drøvelen dinglende, gjerne i kor. Og sangteknisk over alle vidder. Kæm bryr sæ?

Og noen synes at allsang er uhyre ubehagelig, og det er ikke så rart. For når en flokk står sammen og synger, er det nesten bent umulig å være kynisk og kalkulerende. Å synge åpner ei slags hjertedør, og det trenger samtida. Rett sang til rett tid hjelper.