Lunsjen min på dag 3: Jeg er fortsatt kjøttfri, men må stadig passe på hva jeg får servert. Foto: GUNNAR OKSTAD

Dag 3 av prosjekt «kjøttspiser Gunnar avstår fra kjøtt». Det går bra og det går ikke så bra. En nesten-ulykke og mat jeg ikke liker har stått på menyen, men mer om det siden.

Rødt kjøtt er et av hovedproblemene i klimakrisen. Det har to årsaker:

  • Dyr fiser – de også. Metangass som klimagass har 20 ganger sterkere drivhusvirkning enn CO2.

  • Storfe fôres med soya, og soya dyrkes i stor grad i Brasil, der regnskog er hogd ned for å få frem denne næringsrike planten.

Den ene årsaken har altså en direkte klimaeffekt, mens den andre har en mer avledet effekt, i tillegg til en rekke andre negative virkninger. Det er likevel ikke utslippet av tarmgass som får størst oppmerksomhet.

Årsaken til at det er kyr i den ytterste grend og utpost, er tilgangen til gressfôr. Men bildet på melkekartongen av lykkelige kyr som gomler seg gjennom engen, stemmer ikke helt. Også i Norge, selv om landbruk er nokså lavintensivt sammenlignet med mange andre land, spiser kyr og kjøttfe store mengder kraftfôr som er basert på soya.

Perspektivene på dette soyaforbruket er så ulikt at det er vanskelig å se at de som kjemper om sannheten snakker om den samme planten og den samme planeten: NHO påpeker at den soyaen som importeres til Norge er sertifisert og er produsert på områder som ble avskoget før 2004. Nå, derimot, er alt så bra. Organisasjonen Framtiden i våre hender har en helt annen virkelighetsbeskrivelse. De hevder at norske kyr og okser bidrar til at regnskog ødelegges og at det hvert år avskoges områder som tilsvarer 2700 fotballbaner bare til den beskjedne norske soyaimporten.

Uansett perspektiv: Kua er hjørnestein i norsk distriktspolitikk. Melkeproduksjon er en viktig årsak til at det bor folk over det meste av landet. Det viser hvorfor klimakampen er ekstremt krevende. Arbeidet for å kutte klimautslipp medfører også andre uheldige ting. Klimakutt kan være en trussel mot levestandard, arbeidsplasser og distriktspolitikk.

Hva skal vi gjøre med det? Kutte ut kraftfôr og gi opp muligheten for at gårdbrukere skal kunne leve av melkeproduksjon, og på den måten få klimamessig god samvittighet? Eller skal vi kjøre på og la mange gårdbrukere holde på med kjøtt- og melkeproduksjon i stor skala og fortsette med litt dårlig klima-samvittighet?

Min dag: Selv ikke på klimakonferanse i regi av Zero er en veggis trygg. Hvis jeg ikke hadde passet på, ville jeg fått en lunsjpakke med spekeskinke som pålegg. Rødt kjøtt. Skrekk og gru! Takket være standhaftig årvåkenhet satte jeg heller tennene i brød med røkelaks i midten. Fisk. Jeg liker det rett og slett ikke. Mer en annen dag om mitt vanskelige forhold til fisk.