Trondheim skal bli internasjonal grønn spydspiss i 2030

Vi har jobbet målrettet med ambisiøse klimamål over tid. Derfor står vi ikke nå overfor de samme dramatiske kuttene som for eksempel Oslo legger opp til.

De lavthengende fruktene er imidlertid plukket. Nå er vi over på den litt mer krevende oppløpssida som innebærer større omlegginger for kommunen. Med vår tilgang til løsninger i forskningsfronten vil dette være et viktig bidrag til å nå de globale klimamålene satt i Paris-avtalen.

Stadig flere byer og land ser til Trondheim for å finne løsninger på veien mot sine klimamål. Det betyr at vårt bidrag blir viktig i den globale kampen for å bremse utryddelsen av arter, hindre at flere viktige korallrev dør, at livsviktige økosystemtjenester forsvinner og at ekstremvær får eskalere uhemmet.

Resultatet av klimahandlingsplanen vil også bli en bedre og triveligere by for oss som bor her. Det vil bli mindre biltrafikk og bedre muligheter for gående og syklende. Vi vil få effektiv kollektivtrafikk som er lett å bruke. I 2019 blir kollektivsystemet utslippsfritt og kraftig forbedret. Vi vil allerede da se fem prosent reduksjon i kommunens direkte utslipp. Når vi får enda flere til å ta bussen, vil denne prosenten stige ytterligere. Her kommer vi inn på en viktig suksessfaktor; byens befolkning må bidra i den store dugnaden skal vi lykkes.

Taxi får fortsatt kjøre i kollektivfelt, elbil og sykkel skal utredes

Kommunens oppgave, i tillegg til å kutte utslippene i egen virksomhet, er å legge til rette slik at det blir enkelt, billig og gjerne morsomt å velge klimavennlige løsninger. I løpet av året vil det for eksempel bli mulig å låne el-lastesykler på byens biblioteker.

I 2030 har vi en solid avfallshåndtering, transport av avfall skal være utslippsfri, og vi skal utnytte de ressursene som finnes i avfallet vårt mye bedre enn i dag. Vi skal bidra til den sirkulære økonomien med økt materialgjenvinning til minst 65 prosent innen 2030.

Våtorganisk avfall skal sorteres ut og brukes i biogassproduksjon. Restavfallet vil fortsatt brukes til å produsere fjernvarme, men utslippene fra forbrenningsanlegget skal reduseres betydelig. For å få til dette, må vi blant annet bli enda bedre til å sortere ut plast og andre uønskede komponenter fra restavfallet. Samtidig vil fjernvarmeproduksjonen kanskje suppleres med jordvarme og spillvarme fra industri og moderne plusshus.

Les hele regnestykket i SSBs notat: Kostnader og utslipp av CO2 som følge av budsjettavtalen for 2017

Bygg- og anleggssektoren står for en stor del av kommunens utslipp. I 2030 vil direkte klimagassutslipp fra denne sektoren være redusert med 80 prosent, det vil si fra 15 til tre prosent av kommunens totale utslipp. Bruk av fyringsolje i kommunens bygg skal utfases. Der har vi kommet langt og har nå bevilget en frisk million kroner på årsoppgjøret for å komme i mål i 2017.

Det skal også etableres forbilledlige områder for energi- og klimavennlige bygg, bydeler og nullutslippsområder i Trondheim. Dette vil gjøre Trondheim til en interessant og levende by med innovative løsninger også innenfor byggsektoren.

Her er 11 ting du trenger å vite om superbuss

For å få til alt dette, og alle de andre målene og tiltakene i planen, må vi bruke det gode utgangspunktet vi har. Teknologibyen Trondheim med internasjonalt anerkjente forskningsinstitusjoner som NTNU og SINTEF, har alle forutsetninger for å lykkes.

Det bør ikke være vanskelig å få Trondheims befolkning med på laget heller. Vi er jo en progressiv og framtidsretta kunnskapsby, først og fremst på grunn av innbyggerne. Og det må understrekes, at dette er ikke noe kommunens politikere og administrasjon fikser alene. Dette er en dugnad hvor graden av suksess avhenger av at alle deltar.

Klimahandlingsplanen er dessverre ikke en komplett veiviser til 1.5 graders målet. Den tar hovedsakelig for seg direkte klimagassutslipp i Trondheim. Det vil si de utslippene som skjer innenfor kommunens grenser.

Hva er det egentlig man krangler om?

Men vi bidrar også til store utslipp i form av varer vi kjøper i Trondheim som produseres andre steder og fraktes hit. Dette er indirekte utslipp, og det er vanskelig å få oversikt over hvor store disse er. Vi vet at ved å redusere forbruk, forlenge levetiden på ting vi kjøper og velge varer som er produsert lokalt, reduserer vi indirekte utslipp. Dette legger vi til rette for ved å stimulere til gjenbruk, deling og reparasjon av varer. Allerede i vår åpner verktøybiblioteket hvor vi gratis kan låne verktøy av forskjellig slag. De indirekte utslippene er ikke umulig å redusere. Det krever bare at vi forstår effekten av våre valg som forbrukere har på fotavtrykket vårt.

Torsdag 18. mai vedtar vi en plan som skal guide oss framover mot 2030. Planen skal revideres kvartalsvis slik at vi kan følge nøye med på framdriften og ta hensyn til ny forskning og nye løsninger som måtte dukke opp underveis mot 2030.

Det blir bra å komme i gang og følge med på at Trondheim forvandles til en klimavennlig by som satser mot ambisiøse mål og blir verdensledende også i klimaarbeidet.