Ole Petter Bjørseth administrerende direktør i R. Kjeldsberg
Publisert: Oppdatert:
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

Vi hadde en drøm om å transformere Sluppen til et levende samfunn – for og av mennesker. Et samfunn med gode byrom, et mangfold av mennesker og en utvidelse av Trondheim sentrum. Mange nye boliger tilpasset alt fra barnefamilier til seniorer. Et godt tilbud av nye boliger vil bidra til å holde boligprisene nede i byen vår. Det hjelper dog ikke med en drøm eller ambisjon når det politiske flertallet går imot at det kan skje. I bystyrets møte den 15. juni satte flertallet i bystyret i realiteten bremsen på for bygging av boliger på Sluppen og nei til 2500 nye sentrumsnære boliger.

Trondheim kommune inngikk i 2019 en byvekstavtale med staten hvor det står som følger: «Byvekstavtalen skal også bidra til mer effektiv arealbruk og mer attraktive by- og tettstedssentre. De største sentrumsnære byomformingsområder er Sluppen og Nyhavna. Dette er områder som er sentralt plassert og med stort potensial for fortetting og omforming. Gjennom å realisere slike prosjekter, når man flere byutviklingsmål samtidig og skaper en attraktiv og kompakt by.» En klar og tydelig målsetting: Mer effektiv arealbruk og en attraktiv og kompakt by.

På Sluppen kan vi gjenbruke byens gamle avfallsdeponi fra 1960-tallet og lette presset på vår dyrbare landbruksjord. En utvikling av Sluppen vil bidra til mer effektiv arealbruk og en mer kompakt by. Selskapet R. Kjeldsberg ble etablert i 1856 ,og vi er hele tiden bevisst på hva neste generasjon skal overta, og at vi oppleves som en samfunnsbygger der hvor vi transformerer områder.

Det er en utbredt skepsis til å bygge på avfallsdeponiet på Sluppen, og det har vi full forståelse for etter boligprosjektet fra 1995 på Branåsen deponiet. Verden har tross alt gått fremover siden den gang, og vi har tilegnet oss mye ny kunnskap. Blant annet kunnskap om hvordan det skal bygges på deponi, slik at det ikke er noen risiko for å jobbe eller å bo på et gammelt avfallsdeponi.

R. Kjeldsberg er avhengig av at kjøperne av leiligheter på Sluppen har tillit til at selskapet kan sitt håndverk. Vi kan velge å forholde seg til det som ble gjort feil på begynnelsen av 1990-tallet eller vi kan forholde oss til det som ble gjort riktig i 2019. I 2019 stod kontorbygget Lysgården ferdig, og Lysgården er bygget på det gamle avfallsdeponiet på Sluppen. Selvsagt var det flere av leietakerne som nå har sitt daglige virke i bygget, som stilte spørsmålstegn ved å ha sin arbeidsplass i et bygg, som står på et gammelt avfallsdeponi.

Vi stilte opp på allmøter og presenterte hvordan vi hadde undersøkt og dokumentert avfallsdeponiet, foretatt en risikovurdering, hvordan vi skulle bygge Lysgården og hvilke tiltak som skulle sikre mot eventuell inntrengning av metangass. Metangass er ikke helsefarlig. Dermed ble eventuelle skeptikere overbevist om at det ikke var farlig at arbeidshverdagen deres er på et gammelt avfallsdeponi. R. Kjeldsberg har også våre kontorer i Lysgården – på det gamle avfallsdeponiet. Det er bærekraftig.

Det er ikke mulig å fjerne all risiko 100 prosent for innsig av metangasser, men det er fullt mulig med et system som varsler om eventuelt for høye mengder av metangass, og at man dermed kan gjennomføre kompenserende tiltak.

Trygve Lundemo hadde et meget godt innspill i sin kommentar i Adresseavisen den 15. juni; «På Sluppen peker de faglige rådene i ulike retninger, og saken blir vanskelig for politikerne. De har likevel en utvei: De kan si at det skal bygges et betydelig antall boliger og arbeidsplasser i området og legge en klar forutsetning: Før spaden settes i jorda, må vi være helt sikre på at det er trygt, både med tanke på gass og stabil grunn. Så får fagfolkene ordne resten.» Dette var selvsagt også R. Kjeldsberg sitt utgangspunkt. Vi lytter alltid til faglige råd når vi utvikler og bygger nye kontorbygg og boliger. Det er faglige råd fra rådgivende ingeniørselskaper som DMR, Rambøll og Multiconsult med over 85 års samlet erfaring.

I den samme kommentaren skrev Lundemo følgende; «Bygge på avfall? Ja, kanskje det er nødvendig for at byen skal utvikle seg på en god måte.» Sluppen er sentrumsnært og det tar kun ti minutter å sykle til Torvet i Midtbyen. Miljøpakken investerer flere titalls millioner i nye metrobussholdeplasser, kulverter under Omkjøringsveien og Holtermannsveien og gang- og sykkelvei langs Holtermannsveien. Dette er infrastruktur som kan benyttes av fremtidens innbyggere på Sluppen – dersom flertallet i bystyret hadde ønsket det.

Det er en selvfølge at Trondheim kommune skal stille krav til oss utbyggere. Vi skal selvsagt dokumentere avfallsdeponiet, gjøre risikovurderinger og etablere nødvendige tiltak. Men er det riktig av Trondheim kommune å si at hvis det er en risiko for at metangass kan sive inn i et bygg – selv om den er mikroskopisk og kan håndteres hvis det likevel skulle forekomme – så kan det ikke bygges boliger på deponi? Tror kommunen at R. Kjeldsberg er en kynisk eiendomsutvikler som kun vil høste profitten og ikke tenke på sine boligkjøpere?

R. Kjeldsberg tjener like godt med penger om vi bygger kontorer eller boliger. Vi hadde en visjon om å transformere Sluppen til et levende samfunn. Et levende samfunn som kommende generasjoner i Trondheim ville ha blitt meget stolt over. Den samme drømmen hadde dessverre ikke det politiske flertallet i Trondheim kommune. Er drømmen knust eller kan den fortsatt bli en realitet ?

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe