Ap har påført regjeringa et smertefullt nederlag i asylsaken, men seieren har en kraftig bismak.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold, NTB scanpix

«Jeg kan gledelig meddele at Arbeiderpartiet har funnet sin sjel. Den lå begravd under mengder av svada og Frp-retorikk». Det skrev Ap-politiker Fatima Almanea på Twitter da det ble kjent at partiet snudde i den gloheite asylsaken. Takket være Aps snuoperasjon, med Sp som haleheng, får de såkalte oktober-barna ny behandling. Regjeringa gikk på nok et nederlag i Stortinget. Det må de nok bare venne seg til.

Den unge Ap-politikeren fra Verdal var ikke alene om å feire denne seieren. Mange i partiet har gitt tydelig uttrykk for skuffelse over at Ap ikke ville støtte en stans i returer til Afghanistan. Ikke minst i Trøndelag, hvor AUF har stått i spissen for et grasrotoppgjør, jubler mange åpenlyst over at partiet deres nå er blitt «seg selv igjen».

Men hva som virkelig er partiets sjel og grasrot, er ikke godt å si. Innvandring skaper hodebry for Norges så vidt største parti. Å holde Ap samlet i asylspørsmål, er like enkelt som å leie en ungeskokk forbi en godteributikk. Partiet rommer alt fra aktivister med palestinaskjerf til dem som trives best i grilldress. Jonas Gahr Støre beskyldes i kjent stil for tåketale, men det i realiteten en stor prestasjon han nå gjør. Jobben hans er å få partiet til å virke myk og hard på samme tid. Litt som SV og litt som Frp. Samtidig.

Derfor er det svært viktig for Støre å bagatellisere vedtaket som ble gjort i Stortinget. Dette er slett ikke en liberalisering av asylpolitikken, hevdet Støre. Bare «en presisering av asylforliket, der man vektlegger sårbarhet i større grad.» Den virkelighetsforståelsen delte ikke innvandringsminister Sylvi Listhaug: Nå står vi ved nok en korsvei. Når Ap legger opp til å myke opp politikken, vil dette nok en gang kunne oppfattes som om det er gode kår for å sende barna til Europa og Norge, svarte hun. Bagatellisering ligger ikke for Listhaug. Hun vil nok benytte enhver anledning til å minne om hva som skjedde sist Ap vedtok å ta imot 10 000 flyktninger.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Sylvi Listhaugs metode

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Trond Giske - Fantomet eller Machiavelli

Innvandring splitter de fleste partier, men få så mye som Ap. Ikke alle i Frp er spesielt opptatt av innvandring. De holder klokelig munn og lar Listhaug og co holde på. For partiet er dette en velgermessig gullgruve de ikke kan gamble med. I Ap er det motsatt. Der er det de innvandringsliberale som er de mest høylytte. Svært få gir stemme til de mer restriktive delene av partiet. Det har alltid vært en eller annen statssekretær som har fått rollen som partiets harde og strenge hånd.

Om mange av Aps tillitsvalgte føler stor glede over å gi regjeringa en smekk, er det mer usikkert om velgerne deres er like fornøyde. Valgundersøkelsen som ble presentert denne uka, er oppsiktsvekkende lesing. Innvandring var den viktigste saken for velgerne ved årets stortingsvalg. Mer enn hver fjerde velger hadde innvandring i tankene da de stemte. Det er mer enn en dobling fra stortingsvalget for fire år siden. I 2001 sa bare 4 prosent at innvandring var viktig da de stemte.

I valgkampen ble det gjentatt til stadighet at innvandring ikke er viktig nå. Objektivt sett var det kanskje også slik. Asylstrømmen er kraftig redusert og det er i utgangspunktet bred enighet om de store linjene i asylpolitikken. Arbeiderpartiet hadde en helt klar strategi om å tie alt som handlet om innvandring i hjel. Men det nytter lite å fortelle velgerne at de tar feil.

LES OGSÅ INTERVJUET MED JENS STOLTENBERG: Den tidligere statsministeren har laget seg en handlingsregel for å ikke blande seg i norsk politikk.

For Ap må det være et kraftig tankekors at bare drøyt halvparten av deres egne velgere mente de har den beste politikken på innvandring. Til sammenligning mente nesten samtlige av Frps velgere at deres parti var best. Frp fikk «bare» 15,2 prosent av stemmene i valget, men hele 35 prosent mener Frp hadde den beste innvandringspolitikken. Stemningen i fagbevegelsen burde gi grunn til en viss bekymring. For LOs medlemmer oppgis innvandring som nesten like viktig som arbeid.

LES FLERE KOMMENTARER FRA TONE SOFIE AGLEN HER

Det er forståelig at partiet prøver å ignorere debatten. I jakten på partiets sjel i innvandringsdebatten er det ikke sikkert at man vil vite hele svaret.