Først skal de tjene folket. Så skal de tjene penger. Den sure biten i posen sitter velgerne igjen med.

foto
«Når Olsø nå har tatt stor risiko med egne penger for at Candy People Norway skal vokse som selskap, må man anta at han tror på fremtidig gevinst», skriver Jonas Skybakmoen. Foto: PRIVAT

Den profilerte Ap-politikeren Rune Olsø er blitt partner i godteriselskapet Candy People Norway. Ifølge seg selv har han «satset mye penger» på selskapet, som leverer godteri til 95 prosent av kinoene i Norge. Selskapet har sikret seg en avtale med kioskkjeden Location, velkjent for trøndere som irriterer seg over høye godteripriser på Nova eller Prinsen. Avtalen skal være verdt et millionbeløp.

Politikeren Rune Olsø er ingen hvem som helst i trøndersk samfunnsliv. Han leder Sør-Trøndelag Arbeiderparti. Kinoen vår – for den er vår – er heleid av Trondheim kommune. Olsø har fått innpass i kinoens styre og stell gjennom sitt verv som folkevalgt politiker. Det var derfor han satt som kinoens styreleder i rundt syv år. Han fikk styrelederjobben for å sørge for at kinoen ble utviklet i tråd med folkets interesser. Siden ble han styremedlem i det helkommunale underselskapet Trondheim Kino Utvikling, som eier halvparten av Location. Denne gangen var han ikke politisk oppnevnt.

Nå eier han 30 prosent av det nye selskapet Candy People Norway. Trondheim Kino Utvikling har gått inn med en minoritetsandel på ti prosent. Resten av aksjene er delt mellom den svenske «godiskungen» Jacob Youssef og kinogodt-veteranen Tommy Wikmark. Rune Olsø fratrådte som styremedlem i Trondheim Kino Utvikling en drøy uke etter at det nye godteriselskapet ble stiftet. Olsø sier at han ikke var delaktig i beslutningen om at det kommunale selskapet skulle inn på eiersiden i Candy People Norway.

Med dette mener han at det formelle er i orden. Det er likevel ikke vanskelig å se det prinsipielt problematiske: Olsø har sittet som styremedlem i et kommunalt selskap – og på si gått inn som privat aksjonær i et selskap som skal selge godteri til kiosken som eies av det samme kommunale selskapet.

Det hele minner om den klassiske «Godt & Blandet»-posen. Når Olsø nå har tatt stor risiko med egne penger for at Candy People Norway skal vokse som selskap, må man anta at han tror på fremtidig gevinst. Han venter på søtsmaken. Byens befolkning får den sure biten: De ga Olsø sin tillit, lot ham erverve kompetanse om kinobransjen – noe som gjorde ham aktuell for styrevervet i Trondheim Kino Utvikling – og blir etter alle solemerker sittende igjen med det samme, overprisede kinogodteriet. Dette godteriet gir gode inntekter til kinodriften, men også gode inntekter til grossistleddet.

Politikere som forvandler folkets støtte til personlig vinning bør møtes med et kritisk blikk. Vi rynket på øyenbrynene da sentrale politikere gikk fra regjeringsapparatet til First House. Og denne avis drev kritisk journalistikk på tidligere statsråd Ola Borten Moe, som startet eget oljeselskap og hentet en toppbyråkrat fra sitt gamle departement til en sentral stilling.

Politikere er også privatpersoner. Det er ikke overraskende at de ønsker å bruke sin opparbeidede kompetanse på andre områder. Samtidig er de attraktive samarbeidspartnere for svært mange, både mens de innehar verv og posisjoner, etter at de har forlatt sin post eller i selve overgangen mellom ulike roller. Alt dette krever imidlertid en ekstrem ryddighet, både formelt og prinsipielt.

Folkevalgte som ikke forstår dette, synes å ha blitt mest opptatt av sin egen godtepose.