Yngstemann på dette bildet var ikke engang født da tanken om å flytte godsterminalen fra Brattøra ble lansert.
Sivert Bjørnstad (Frp), kom til verden i oktober 1990. Lenge før landets yngste stortingsrepresentant var påtenkt, var det klart at det ikke er særlig hensiktsmessig å håndtere konteinere, vogntog og godstog midt i en stor by.
I går kunne 23-åringen Sivert Bjørnstad, sammen med lederen for Stortingets transportkomité, Linda Hofstad Helleland (H), nærmest sette ballen i åpent mål. Spørsmålet om nytt logistikknutepunkt i trondheimsregionen har vært utredet og vurdert opp og ned, frem og tilbake i tiår etter tiår. Den forrige regjeringen hadde god anledning til å ta en beslutning i 2012, men gjorde det ikke. Det siste Marit Arnstad (Sp) gjorde før hun gikk av som samferdselsminister i oktober i fjor, var å legge ballen på straffemerket og deretter rusle av banen sammen med resten av det rødgrønne laget. Den nye regjeringen kunne bare lompe ballen i mål.
Det er altså ikke avansert politisk håndverk som ligger til grunn for regjeringens vedtak om at en godsterminal skal ligge sør for Trondheim. Men det er en beslutning, og når en sak er vurdert og gjennomtenkt, og vurdert og gjennomtenkt enda et par ganger til, er det på tide å ta standpunkt. Og det er nettopp det regjeringen har gjort. Det kalles gjerne å skjære gjennom. Eller som i dette tilfellet, å sette ballen i åpent mål.
Det hadde sikkert vært fint med en integrert terminal, der gods kan håndteres mellom bil, bane og båt. Men det finnes ikke et eneste sted langs den bynære delen av Trondheimsfjorden der det var mulig å få til. Derfor blir det som det blir. Politikk er det muliges kunst, og en delt løsning er det som er mulig å få til.
Selv om regjeringen har skåret et enkelt mål, er kampen ikke avgjort. Det neste blir å velge mellom Torgård i Trondheim og Søberg i Melhus. Søberg vil møte mest lokal motstand. Når valget er gjort, kommer det aller vanskeligste: Å skaffe penger til et logistikknutepunkt. Da er det slutt på gratissjansene. Da må utespillerne Bjørnstad og Hofstad Helleland kjempe seg gjennom en forsvarsmur av motspillere som Nasjonal transportplan, andre prioriteringer og mange gode formål. Men regjeringen har en superreserve på benken som heter Brattøra, og som i overgangsvinduet kan byttes mot en kvart eller en halv godsterminal.
På den andre banehalvdelen er det også andre motspillere som kan bli vanskelig å takle. Det hjelper mye at det er effektive terminaler i hver ende av en transportstrekning, men det er ikke nok. Det må også være pålitelige jernbanespor. De to siste årene har Dovrebanen vært stengt i til sammen elleve uker på grunn av flom og ras. Skal transportørene kunne stole på toget, må jernbanen rustes opp for veldig mye mer enn det koster å bygge et logistikknutepunkt. Det blir som å sammenligne en liten postsekk med en stor godskonteiner.
Sivert Bjørnstad er en ung mann i dag, men selv han kan ha blitt en gammel gubbe før godshåndteringen er på rett spor.