Vi har klagemuren i Jerusalem. Og vi har norske aviser. Verden står i brann. Vi er tilbake til den kalde krigen, det er tørke og elendighet, mennesker er på flukt. To seige år med korona. Men nordmenn fremstår som verdensmestere i syting.
Man kan ikke sammenligne alt med sultne barn i Afrika, men likevel. I-lands problematikk er også en slags problematikk. For utenforstående, altså mennesker som ikke tar del i de norske velferdsgodene, vil det nok sikkert synes merkelig at enkelte småbarnsforeldre mener de bør få en ekstra ferieuke. Dette fordi de synes det er vanskelig å få ferien til å gå opp. Det kan man forstå. Men slik har det jo alltid vært. Nå har de i tillegg muligheten til å ha barna i SFO, men dette er ikke et godt nok tilbud. Synes enkelte.
Er det du som er den irriterende naboen?
Strømprisene bekymrer mange. Ikke minst hytteeierne. Det koster å ha hytte, det vet alle som har det. Og dyrere blir det med høye strømpriser. Ikke bare må man holde varmen hjemme, man må også svi av adskillig for at hytta skal være lun og bekvem når man ankommer for en avslappende helg i bakkene på Oppdal. Nå ja. Morsomt var også et innslag i NRK sist vinter der en student akket seg over høye strømpriser. Teksten var ledsaget av et bilde av studenten iført en Parajumper, en vinterjakke som ligger på ca. 10 laks. Det ligger mange strømregninger i en slik jakke. Det er litt vanskelig å fatte særlig sympati for at studentene må ut med noen hundrelapper ekstra når de har råd til slike jakker. De kan jo også selge den på Tise og kjøpe en billigere variant på HM.
Dessverre ikke en opplevelse for alle
Vi lever i en markedsøkonomi, og når denne fungerer til vår fordel med lave strømpriser, konkurranse i markedet som gir oss bredt utvalg av varer og tjenester til hyggelige priser, så er det forbausende stille. Men når krigen i Ukraina fører til energikrise, og økte priser generelt, ja da starter hylekoret. Og en forventning om at staten skal redde oss. Vi vil bort fra det individuelle ansvaret vi alle har for vår egen økonomi, og skyve det over på staten. De skal redde oss fra strømdjevelen, renteøkninger og høyere matvarepriser. Vi vet jo at intet tre vokser inn i himmelen. Vi vet at det alltid kommer nedgangstider. Men hukommelsen vår er på nivå med gullfisken som svømmer rundt i bollen. Vi vet at en renteoppgang på et eller annet tidspunkt vil inntreffe. Og hvem skal være ansvarlig for at vi skal tåle disse? Vi har noe å lære fra tidligere generasjoner som tok høyde for at det kom ett uår eller to. Og hva tenker minstepensjonistene som har slitt et helt liv om at mennesker med hytte med torvtak og Oppdalsskifer, som er fire ganger så stor som minstepensjonistens trange blokkleilighet, mener at minstepensjonistens skattepenger skal gå til å dekke strøm til hytta deres slik at innkjørselen er fri for snø når de ankommer?
Ser rumpa mi stor ut i denne klimakatastrofen?
Dette er de litt store ting. Vi har også de mer kuriøse ting det til stadighet klages over. Ikke minst trafikk. Hissige bilister, og det er nesten uten unntak Tesla, BMW- og Audieiere som får passet sitt påskrevet. Jeg lesten forresten en gang at Audi- og BMW-eiere er de som er mest utro. Så vet dere det, også. Men jeg kjenner meg igjen. Kong Øysteins vei i Trondheim er min Golgata. Den får fram beistet i meg. En nydelig, rett vei som innbyr til å holde fartsgrensen. Hvor forbannet vanskelig skal det være å forstå at fartsgrensen ikke er 40? Og i hvert fall ikke 35. Stønn. Og der var jeg med i klagekoret. Det er jo noe med det. Det er godt å få det ut. Det er det.
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!